I sin årstale torsdag avviste Norges sentralbanksjef bitcoin som betalingsmiddel, tonet ned betydningen av stablecoins i hverdagen og slo fast at Norge ikke trenger digitale sentralbankpenger nå.
Norges sentralbanksjefs årstale er en årlig begivenhet, og samler stor interesse fra politikere, næringslivstopper, finansmiljøer og media.
Norges sentralbanksjef tok utgangspunkt i Satoshi Nakamotos lansering av Bitcoin i 2008. I et kort notat presenterte han, hun, hen eller de – ingen vet sikkert – et betalingssystem basert på kryptografi. Betalingssystemet var en blokkjede, og bitcoin var pengeenheten i systemet. Der kunne to parter betale hverandre digitalt på en sikker måte, uten å måtte sette sin lit til en bank eller annen tredjepart. Den store nyvinningen var at tillit kunne oppnås med teknologi alene.
I ettertid, understreket hun, har det vist seg at bitcoin ikke fungerer særlig godt som det betalingsmiddelet det var ment å være. I stedet har det blitt et investeringsobjekt for folk som er villige til å ta stor risiko, eller som er skeptiske til etablerte institusjoner og vil plassere sine midler i noe annet enn dollar eller andre nasjonale valutaer. Bitcoin er blitt etterfulgt av titusener av andre kryptovalutaer, men ingen av dem har fått noen rolle som betalingsmiddel.
Deretter gikk hun over til stablecoins, som dukket opp i 2014 og ble omtalt som monetære kinderegg. De var basert på blokkjedeteknologi, var sikret med andre eiendeler og hadde stabil verdi. Stablecoins har blitt en snakkis blant mange med interesse for økonomi, og Financial Times kåret begrepet til et av årets ord.
Utstederne av stablecoins holder en reserve av bankinnskudd og verdipapirer som skal sikre at stablecoins hele tiden har samme verdi som vanlige penger. Det gjør stablecoins bedre egnet til betaling enn kryptovalutaer som bitcoin. Omfanget er ikke stort i dag, men noen anslår at mengden av stablecoins vil mangedobles de nærmeste årene. Likevel stilte sentralbanksjefen det retoriske spørsmålet: Hva betyr de egentlig for oss? Foreløpig var svaret hennes: ikke så mye.
Sentralbanksjefen pekte på at stablecoins til nå i hovedsak har blitt brukt til kjøp og salg av bitcoin og andre kryptovalutaer. De brukes også noe til å sende penger over landegrenser, men nesten ikke til å kjøpe vanlige varer og tjenester. At stablecoins stort sett bare finnes i dollar, gjør dem uansett upraktiske å bruke som betalingsmiddel i Norge.
Hun understreket også at stablecoins ikke er helt «stable» i praksis. Verdien mot dollar varierer normalt litt, og det har vært episoder med mer alvorlige brudd på løftet om fast verdi. Utstederne har ingen sentralbank i ryggen, og lenge manglet også regulering.
I talen trakk hun fram at de tradisjonelle pengene gjør en langt bedre jobb som betalingsmiddel. Norske kroner kan brukes nesten overalt, om enn ikke på blokkjeder. En tusenlapp er verdt nøyaktig det samme som tusen kroner på konto i en bank. Tusen kroner på konto i én bank er like mye verdt som tusen kroner i en annen bank. Samtidig beveger kronene seg raskt og sømløst mellom banker når vi betaler.
Hun påpekte at vi gjerne tar det som en selvfølge at pengene virker slik, men at det ikke har blitt sånn av seg selv. Det er et resultat av lover, regler og institusjoner etablert for å sikre pengevesenet. Bankene kan skape penger og utføre betalinger, mot at de må oppfylle strenge regulatoriske krav. Tilliten til bankinnskudd som penger støttes også av en innskuddsgaranti. Norges Bank er navet i systemet. Som bankenes bank sørger sentralbanken for at alle kroner er like.
Selv om vi har gode penger, åpnet Norges sentralbanksjef for at stablecoins eller lignende pengeformer kan bli viktigere fremover. Blokkjedene kan utvikle seg til å bli markedsplass for flere slags eiendeler, som aksjer, obligasjoner og eiendom. Betaling med stablecoins kan også bli så effektivt at de tas i bruk i mer tradisjonelle deler av økonomien.
Hvis nye pengeformer brer ytterligere om seg, mente hun at reguleringen må vurderes og tilpasses det nye terrenget. Da må myndighetene også vurdere om vi trenger offentlige penger på blokkjeder, i form av digitale sentralbankpenger. I talen slo hun fast at Norges Bank har konkludert med at vi ikke trenger slike penger nå, men at det kan endre seg i fremtiden. Bankene må også tenke gjennom hvordan de skal unngå å havne bakpå.
Avslutningsvis løftet hun blikket fra teknologi til geopolitikk. Nye penger handler ikke bare om teknologiske løsninger, men også om makt og avhengighet mellom land og regioner. Den europeiske sentralbanken arbeider for å innføre en digital euro – digitale sentralbankpenger som er tilgjengelige for allmennheten. Formålet er blant annet å styrke beredskapen og gjøre betalingssystemet mindre avhengig av ikke‑europeiske selskaper.
Med det plasserte Norges sentralbanksjef diskusjonen om bitcoin, stablecoins og digitale sentralbankpenger i en større ramme: Kronen fungerer fortsatt godt som penger, men Norge må følge nøye med på hvordan nye digitale penger utvikler seg – både teknologisk og geopolitisk.
