Et amerikansk lovforslag som endelig skal regulere kryptomarkedene, har låst seg i ett avgjørende spørsmål: Hvor langt skal Kongressen gå i å forby avkastning på digitale dollar, samtidig som den sier den vil beskytte forbrukere og støtte innovasjon.
The Digital Asset Market CLARITY Act er laget for å gi USA sitt første helhetlige regelverk for kryptomarkeder. Lovforslaget skal avklare når tokens regnes som verdipapirer eller råvarer, stille krav til børser og meglere, og plassere digitale dollar inn i et rammeverk skrevet for amerikanske banker heller enn for utenlandske aktører.
Etter at det siste utkastet fikk skarp kritikk fra store aktører i bransjen, har Senatets bankkomité utsatt den planlagte behandlingen, noe som gjør tidslinjen for lovforslaget mer usikker. Det løfter én teknisk paragraf fram som helt sentral – et forbud mot å betale passiv avkastning på digitale dollar. Denne bestemmelsen avgjør i praksis om vanlige brukere noen gang vil få «sparekonto‑lignende» avkastning på digitale dollar, eller om denne inntekten forblir hos banker og staten
Avkastning på “betalings‑stablecoins”, eller digitale dollar, kan høres smalt ut, men dette handler direkte om hvor mye makt bankene beholder over innskuddslignende produkter i en tokenisert verden. Hvis regulerte plattformer kan dele en del av inntektene fra statspapirer med brukere som holder fullt sikrede tokens, begynner stablecoins å ligne på sparekontoer på en blokkjede. Hvis de ikke kan det, forblir de først og fremst infrastruktur for betalinger og handel, mens etablerte finansaktører beholder den risikofrie avkastningen. Det nåværende CLARITY‑utkastet lander tydelig på det siste alternativet, og det er der mye av lobbyvirksomheten i kulissene har vært rettet.
Fjorårets GENIUS Act opprettet en ny kategori i det føderale regelverket for stablecoins brukt til betalinger, «payment stablecoins». Loven krever at utstedere av disse digitale dollarene har full reservetekning i kontanter og kortsiktige statspapirer, underlagt banklignende soliditets‑ og hvitvaskingsregler. Den forbyr også uttrykkelig disse utstederne å betale rente til token‑eiere, fordi lovgiverne vil at slike stablecoins skal fungere som trygge betalingsmidler – ikke som uregulerte innskuddsprodukter som lover avkastning.
Bak kulissene plasseres disse reservene i rentebærende aktiva som statspapirer og pengemarkedsfond. Avkastningen går til utstedere, deres bankpartnere og, via lavere finansieringskostnader, til det amerikanske finansdepartementet – ikke til dem som faktisk holder tokenene i sine lommebøker. GENIUS åpnet for at mellommenn i noen grad kan dele denne inntekten gjennom belønninger knyttet til stablecoin‑beholdningen, men la samtidig grunnlaget for en ny lov, CLARITY, som skal avgjøre hvor langt slike ordninger kan gå
CLARITY er ment å være det overordnede rammeverket for markedsstruktur: den fordeler ansvaret mellom tilsynsmyndighetene for verdipapirer og råvarer og setter krav til handelsplattformer, meglere og depotforvaltere som håndterer digitale eiendeler. Innenfor denne større pakken skal stablecoin‑delen harmonisere GENIUS med regelverket for handelsplattformer, slik at behandlingen av avkastning og belønninger er mest mulig lik på tvers av både utstedere og mellommenn.
Det nye CLARITY‑utkastet trekker en skarp grense ved å forby enhver form for rente eller avkastning som utelukkende er knyttet til det å holde en stablecoin brukt til betalinger. Samtidig tillates fortsatt belønninger knyttet til bestemte handlinger som betalinger, staking eller handel. I praksis betyr det at kortlignende fordeler og aktivitetsbonuser fortsatt er tillatt. Derimot vil et enkelt, regulert produkt der man holder fullt sikrede digitale dollar og får en del av statspapiravkastningen, være utenfor rekkevidde for børser og apper underlagt amerikansk tilsyn.
Støttespillere i banksystemet hevder at å stenge for passiv stablecoin‑avkastning tetter et farlig hull. De ser slik avkastning som innskuddslignende og advarer om at den kan flytte store beløp fra bankbalanser og over i kvasi‑bankprodukter som ikke møter fulle bankkrav. Nylige kommentarer fra Bank of Americas administrerende direktør ga denne frykten et konkret tall i overskriftene, ved å antyde at opptil seks billioner dollar i innskudd kunne flyttes over til høyrente‑stablecoins dersom regulatorer ikke «lukker smutthullet for betaling av rente».
Ved å forsterke forbudet mot passiv stablecoin‑avkastning på plattformnivå svarer CLARITY i stor grad på dette kravet. Lovforslaget holder fullt sikrede betalingstokens tilgjengelige som trygg infrastruktur, bringer dem under sterkere tilsyn og reduserer risikoen for at onchain‑dollar blir direkte konkurrenter til bankinnskudd på den «risikofrie» avkastningssiden. Avveiningen er at enhver meningsfull avkastning skyves inn i separate innpakninger – tokeniserte fond, statspapirprodukter og DeFi‑strategier. Disse vil da eksistere ved siden av betalings‑stablecoins og bidra til et betydelig skille mellom trygg betalingsinfrastruktur og produkter for brukere som ønsker mer enn bare digitale kontanter.
Signaler fra store retail‑aktører som Coinbase og Robinhood gjenspeiler ulike vektlegginger snarere enn et enkelt for‑ eller imot. Coinbase‑sjef Brian Armstrong har advart senatorer om at CLARITY‑forslaget, slik det er skrevet, vil fjerne enkel, regulert deling av avkastning på betalings‑stablecoins og skyve brukere mot mer komplekse eller offshore‑produkter hvis de ønsker noe utbytte. Hans hovedargument er at «forbrukerbeskyttelse» ikke bør bety å stenge vanlige brukere permanent ute fra sikre inntektsstrømmer fra eiendeler som statspapirer, når disse allerede ligger i ryggen på tokenene de holder
Robinhood‑sjef Vlad Tenev, som leder et meglerhus som allerede opererer under tradisjonell verdipapirlovgivning, har oppfordret Kongressen til å komme seg ut av fastlåste fronter og vedta et nasjonalt rammeverk. Han understreker at fraværet av klare regler i seg selv skader brukerne ved å begrense tilgangen til staking, enkelte tokens og tokeniserte aksjer, som faktisk kan tilbys i Europa. For Tenev er et stabilt, forutsigbart regime – selv et som er strengt mot passiv stablecoin‑avkastning – en nødvendig plattform for ansvarlig innovasjon og bredere produkttilgang i USA.
Sett samlet peker GENIUS og CLARITY mot et tydelig design for dollar på blokkjeden. Digitale dollar blir rene betalingsmidler: fullt sikrede digitale dollar uten egen avkastning og med tilsyn på banknivå. Avkastning, der den finnes, skyves inn i tilgrensende produkter – tokeniserte pengemarkedsfond, tokens med statsobligasjoner i bunn og ulike kredittprodukter på blokkjeden. Disse vil da leve under andre regler og kreve at brukerne aktivt velger produkter som innebærer økt kompleksitet og risiko
For vanlige brukere betyr dette sannsynligvis en fremtid med tryggere, reviderte digitale dollar på store, regulerte plattformer. Det vil inkludere aktivitetsbaserte belønninger og tydelig merkede veier inn i produkter med avkastning – men uten en enkel «sparekonto i digitale dollar» som deler statspapirrenten. For mange vil valget stå mellom enkelheten ved digitale kontanter som ikke gir avkastning, og den økte kompleksiteten og risikoen ved innpakninger som er utformet for å tilby avkastning slik man kjenner det fra tradisjonell finans.
For byggere og fintech‑selskaper er det åpne spørsmålet om den endelige teksten – nå under reforhandling etter at Senatet utsatte gjennomgangen – kan balansere svindelforebygging og finansiell stabilitet med rom for transparente, brukervennlige måter å få tilgang til sikker avkastning på. Hvis den ikke gjør det, risikerer man at hele oppsiden blir igjen hos de etablerte aktørene, mens brukerne bare får tryggheten som de nye reglene gir – ikke avkastningen.
For en konkret gjennomgang av hva CLARITY‑lovforslaget faktisk kan bety for brukere, byggere og banker, kan du også lese vår sideartikkel som viser hvordan reglene slår ut i praksis.
