Norges Bank navngir for første gang tolv finansinstitusjoner den har løpende kontakt med i kartleggingen av tokenisering. Norge er samtidig det eneste nordiske landet uten banker i Qivalis, banksamarbeidet om en stablecoin i euro.
Norges Bank har med jevne mellomrom formidlet at det ikke er aktuelt å innføre digitale sentralbankpenger nå, som her (bildet) i årstalen fra sentralbanksjef Ida Wolden Bache i 2026.
At Norges Bank og DNB sammen har testet tokeniserte bankinnskudd, har vært kjent lenge. Mandag 7. september publiserte sentralbanken en post på LinkedIn der den navngir tolv finansinstitusjoner den har løpende kontakt med i kartleggingen av tokenisering.
Tokenisering vil si å representere verdier som innskudd, penger eller verdipapirer som poster i et felles digitalt register, slik at overføring og oppgjør kan skje i samme operasjon. Digitale sentralbankpenger, forkortet DSP, er sentralbankens egne penger i digital form.
Navnene kommer i en uke der digitale penger står på dagsorden flere steder i Norden: bankene i de øvrige nordiske landene har sluttet seg til Qivalis, mens de norske har valgt annerledes, og tirsdag samles ledere fra bank, betaling, myndigheter og kryptoselskaper til lukket rundebord i Oslo.
I posten på LinkedIn skriver Norges Bank at den samarbeider med finansnæringen om utforskning av tokenisering. De navngitte aktørene er DNB Carnegie, DNB, Kommunalbanken, Citi, LOKALBANK, SpareBank 1, Bits, KLP, Eika, Euronext, Nordea og SEB.
Sentralbanken gjentar formuleringen fra desember 2025 om at den ikke har funnet grunn til å innføre DSP nå, men at arbeidet med både DSP og tokenisering fortsetter, for å forstå hvordan betalings- og finanssystemet kan utvikle seg med teknologien. Konkrete tester skal gi erfaring med hvordan teknologien virker i praksis, og banken henter samtidig inn informasjon om tilsvarende arbeid i andre land.
Utover posten foreligger det ingen publisering. Ingen rapport, ingen prosjektbeskrivelse, ingen tidsplan — bare navnene og en beskrivelse av hva utforskningen går ut på.
Da Norges Bank i desember 2025 konkluderte med at det foreløpig ikke var grunnlag for å innføre DSP, gjaldt avgjørelsen begge formene: DSP for publikum og DSP for oppgjør mellom banker. Knut Sandal, direktør for betalingsanalyse og innovasjon, understreket overfor Kaupr at dette var vurderingen der og da. Han opplyste samtidig at de tekniske forsøkene med tokenisering og DSP ville fortsette, også sammen med finansnæringen.
Norges Bank hadde da sett på tokeniserte bankinnskudd med oppgjør i DSP, og den testingen var delvis gjennomført sammen med DNB. Det er den delen som har vært kjent. Mandagens post utvider bildet til de øvrige elleve navnene.
DNB er også blant dem som har anbefalt at DSP for oppgjør innføres i kombinasjon med tokeniserte bankinnskudd, fordi de to tjener ulike formål. Tokeniserte bankinnskudd utredes ikke av Norges Bank, men vil i så fall være en modernisering av overføringer som allerede skjer mellom aktørene i finansmarkedet.
Digitale penger finnes i fire modeller, og det som skiller dem er hvem som utsteder pengene. Digitale sentralbankpenger utstedes av sentralbanken, enten til publikum eller til oppgjør mellom banker. Tokeniserte bankinnskudd utstedes av bankene selv. Stablecoins kan utstedes av private selskaper, og av grupper av banker som går sammen — som er nettopp det Qivalis er.
De to sentralbankvariantene er lagt på vent i Norden, der Riksbanken venter på ECBs beslutning om digital euro og Norges Bank står i en tilsvarende posisjon. Oppmerksomheten er dermed rettet mot de to andre. Tokeniserte bankinnskudd digitaliserer det pengene allerede er: rundt 90 prosent av pengene i en moderne økonomi er innskudd og lån, altså vanlige bankpenger, ikke sentralbankpenger.
Modellene utelukker ikke hverandre. De ligger an til å dekke ulike bruksområder og typer betalinger, og en bank kan ta i bruk stablecoins uten å være med på å utstede dem.
Qivalis ble etablert høsten 2025 med ni banker, blant dem Danske Bank og SEB. DNB var informert om planene og valgte å stå utenfor. Siden har samarbeidet vokst til 37 banker fra 15 europeiske land, og Nordea, Handelsbanken, Swedbank, Jyske Bank, OP Pohjola og Landsbankinn har kommet til. Dermed er samtlige nordiske land representert, med unntak av Norge. Stablecoinen skal etter planen lanseres i andre halvår 2026.
Nordea og SEB går igjen begge steder: i Qivalis, og blant de tolv Norges Bank navngir. Det viser at dette ikke er et enten–eller for bankene, men et spørsmål om hvilke roller de tar i hvilken modell.
Den norske forskjellen ligger i hvilken type digitale penger man bruker mest tid og ressurser på. DNB satser på tokeniserte innskudd, som den eneste norske banken med en målrettet og kontinuerlig innsats på området, og bygger samtidig en lommebok som skal støtte digitale penger fra ulike utstedere og i ulike valutaer, Qivalis inkludert.
«Vi har derfor vurdert at et eierskap i utstedelse av stablecoin ikke er riktig for oss på nåværende tidspunkt, men vi følger utviklingen i markedet generelt og Qivalis spesielt tett», sa Ole Morten Sunde, Head of Emerging Business – Products i DNB, til Kaupr i mai.
Kaupr vurderte den gang at fraværet ikke var et etterslep, men et kalkulert veivalg: å eie infrastrukturen som gir tilgang til alle modellene, framfor å binde kapital og styring i én av dem.
Forbeholdet i sentralbankens formuleringer har vært konsekvent. I desember lå det i ordet foreløpig, og i behovet som kan endre seg: banken skulle være rustet til å innføre DSP dersom det skulle vise seg nødvendig for et effektivt og sikkert betalingssystem.
Wolden Bache brukte årstalen i februar til å avvise bitcoin som betalingsmiddel, tone ned betydningen av stablecoins i nordmenns hverdag og slå fast at Norge ikke trenger digitale sentralbankpenger nå. Samme tidsbegrensning, ett år senere.
I mars fortsatte banken å kartlegge DSP, stablecoins og tokeniserte bankinnskudd som del av arbeidet med fremtidens betalingssystem. Etter det Kaupr erfarte, var det fortsatt en intern prosess, uten at arbeidet ble omtalt som en ny fase. Bankens egen framstilling av hvor saken står, ligger på siden om vurderingene av DSP.
Nordic Blockchain Association holder middag og strategisk rundebord i Oslo 8. september, og samler ledere fra bank, betaling, myndigheter og kryptoselskaper sammen med foreningens egne medlemmer. Temaene er stablecoins, investeringer i digitale eiendeler, regulering og utviklingen i det nordiske markedet sett i et internasjonalt perspektiv. Møtet er lukket og skjer etter invitasjon, med DFNS som partner.
Foreningen holder slike samtaler jevnlig i de nordiske hovedstedene, og beskriver spørsmålet slik: det handler ikke lenger om banker og finansinstitusjoner skal engasjere seg i digitale eiendeler, men hvordan, med hvem og hvor raskt. Det er den samme diskusjonen som pågår i Norges Banks kartlegging, bare uten offentlig referat.
Kilder: Norges Bank, DNB, Qivalis, Nordic Blockchain Association, Kaupr
Du har lest det du kan lese gratis. Med en konto får du ubegrenset tilgang til alle nyheter og artikler på kaupr.io — og blir en del av nettverket av investorer, profesjonelle og builders som følger onchain finance.