Mens resten av Norden har sluttet seg til Qivalis, har DNB valgt en annen vei. Ikke fordi de har oversett stablecoins, men fordi de har analysert hele landskapet for digitale penger — og trukket en annen konklusjon.
Spekulasjonen har pågått siden september 2025: Hvorfor er ikke Norges største bank med i Qivalis, det raskt voksende bankkonsortiet for en regulert euro-stablecoin? Nå som konsortiet teller 37 banker fra 15 europeiske land — og alle nordiske land unntatt Norge er representert — har spørsmålet blitt mer presserende.
Vi i Kaupr vurderer imidlertid at DNBs fravær ikke skyldes passivitet; svaret er langt mer gjennomtenkt og strategisk enn mange antar. Vi har vært i kontakt med Ole Morten Sunde (bildet) i DNB. Utover en kort kommentar som du kan lese lenger ned i artikkelen, er denne artikkelen eine analyse som står for Kaupr sin regning.
For å forstå det veivalget vi nå ser konturene av, må man først se på det større landskapet. Det finnes i prinsippet fire modeller for digitale penger, som har fundamentalt ulik forankring: sentralbank-utstedte digitale valutaer for publikum (retail-CBDC), sentralbank-utstedte digitale valutaer for banker (wholesale-CBDC), tokeniserte bankinnskudd, og stablecoins.
I Norden har myndighetene foreløpig lagt CBDC-sporet på vent. Riksbanken har pilottestet en statlig digital krone i flere år, men venter på at ECB skal ta en beslutning om digital euro før de går videre. Norges Bank er i en tilsvarende posisjon. En statlig nordisk digital valuta utstedt av sentralbanken selv er dermed år unna.
Dette betyr imidlertid ikke at vi står overfor et klassisk, kommersielt kappløp der én vinner tar alt. Det vi ser, er snarere fremveksten av et økosystem der ulike digitale pengeløsninger vil tjene helt ulike formål. Siden de statlige alternativene lar vente på seg, rettes flomlyset nå mot de private alternativene. Men også her er de strukturelle forskjellene dype: Mens stablecoinser privat utstedte penger – selv om de er forankret i en ordinær valuta – er tokeniserte bankinnskudd en direkte forlengelse av bankenes egen, eksisterende infrastruktur.
Her er en distinksjon som sjelden nevnes i debatten om Qivalis: rundt 90 prosent av pengene som sirkulerer i en moderne økonomi er ikke sentralbankpenger. Det er innskudd og lån — kommersielle bankpenger. Det er grunnen til at et bank run i prinsippet er mulig. Pengene er der ikke fysisk; de eksisterer som fordringer.
Tokeniserte bankinnskudd digitaliserer ikke en ny pengetype. De digitaliserer det pengene allerede er i det eksisterende systemet — med full sporbarhet, programmerbarhet og oppgjørshastighet som blokkjeden muliggjør. For store overføringer er motparten et annet bankinnskudd, ikke en stablecoin fra en tredjepart.
Dette er sporet DNB har valgt å gå, som den eneste norske banken med en målrettet og kontinuerlig satsning på tokeniserte innskudd. Og de er ikke alene om å tenke slik: arbeidet har skjedd i tett samarbeid med Norges Bank.
Parallelt med tokeniserings-sporet bygger DNB en wallet-løsning designet for å støtte digitale penger fra ulike utstedere og i ulike valutaer — inkludert stablecoins. Ole Morten Sunde, Head of Emerging Business - Products i DNB, forklarer strategien overfor Kaupr:
"Det er positivt at europeiske banker samler seg om felles stablecoin-infrastruktur. DNBs digital asset strategi er rettet mot å gi kundene våre tilgang digitale penger og verdipapirer. Wallet-løsningen vi utvikler er designet for å støtte stablecoins fra ulike utstedere og valuta. Det gir oss fleksibilitet til å knytte oss til løsningene som etterspørres av kundene våre, inkludert Qivalis. Vi har derfor vurdert at et eierskap i utstedelse av stablecoin ikke er riktig for oss på nåværende tidspunkt, men vi følger utviklingen i markedet generelt og Qivalis spesielt tett."
Logikken fra DNBs side er at de ulike modellene for digitale penger ikke vil utkonkurrere hverandre fullstendig — de vil leve side om side. En bank med en nøytral wallet-infrastruktur kan koble seg til den løsningen markedet faktisk velger, uten å ha låst kapital og styring i én bestemt utsteder på forhånd.
Qivalis er ikke lenger det eneste alternativet å forholde seg til. Samme dag som Qivalis kunngjorde sin vekst til 37 banker, lanserte AllUnity — et Frankfurt-basert e-pengeinstitutt etablert av DWS, Flow Traders og Galaxy — SEKAU, den første regulerte stablecoinen i svenske kroner. Det er en MiCA-regulert privat e-krone i et marked der den statlige varianten fortsatt er år unna.
Sverige har dermed fått to parallelle stablecoin-initiativer: svenske storbanker inne i Qivalis på euro-siden, og AllUnity med en SEK-stablecoin. Norge har ingen banker i Qivalis — men har DNB, som aktivt tester tokeniserte innskudd med Norges Bank og bygger infrastruktur for å nå alle digitale pengealternativer.
Her ligger den analytiske kjernen i DNBs posisjon, slik Kaupr vurderer landskapet: DNB ser ikke for seg at én type digitale penger vil overta alt. De rigger seg for en verden der retail-CBDC, wholesale-CBDC, tokeniserte innskudd og stablecoins lever side om side — og der ulike modeller dominerer ulike bruksområder og transaksjonstyper.
I det perspektivet fremstår Qivalis-modellen annerledes. Å være én av 37 — snart 38 — banker i et konsortium med én enkelt definert visjon om å utstede én type digitale penger, er verken spesielt innovativt eller åpenbart kommersielt attraktivt for en bank med DNBs størrelse og ambisjoner.
Vår vurdering er at DNB har konkludert med at det er mer strategisk lønnsomt å eie infrastrukturen for tilgang til alle modellene (gjennom sin egen wallet), fremfor å bli mindretallseier i én av dem.
Det vet ingen med sikkerhet ennå. Siden dette ikke er et tradisjonelt kappløp med én enkelt vinner, handler det om hvilke modeller som vil finne fotfeste på hvilke områder. Stablecoin-markedet i euro og nordiske valutaer er langt fra konsolidert. Qivalis planlegger lansering i andre halvdel av 2026, og er fortsatt et prosjekt under utvikling. Tokeniserte innskudd er heller ikke et ferdig produkt i full drift.
Slik Kaupr ser det, er det imidlertid én ting som er klart: DNBs fravær i Qivalis handler ikke om en tilfeldig utelatelse eller et norsk etterslep på den digitale agendaen. Vår vurdering er at dette er et bevisst, analysert og kalkulert veivalg — basert på en klar hypotese om at de ulike digitale pengeformene vil eksistere side om side og tjene helt ulike formål i fremtidens finansielle infrastruktur.
Du har lest det du kan lese gratis. Med en konto får du ubegrenset tilgang til alle nyheter og artikler på kaupr.io — og blir en del av nettverket av investorer, profesjonelle og builders som følger onchain finance.
