DNB er med i CBMT, et testmiljø der europeiske banker prøver ut tokeniserte bankinnskudd over landegrensene innenfor dagens bankregulering. Norske kroner blir fjerde valuta, ved siden av euro, dollar og yen.
Bildetekst: Ole Morten Sunde (t.v.) og Nikolai Nyrud Gobel (t.h.) jobber med tokenisering og digitale aktiva i DNB. Foto: DNB
Tokeniserte bankinnskudd er vanlige innskudd i en bank som registreres og flyttes på en distribuert hovedbok, en delt database av den typen blokkjeder bygger på. Pengene er fortsatt et innskudd i banken, men kan i prinsippet overføres og gjøres opp døgnet rundt og direkte mellom parter. CBMT, eller Commercial Bank Money Token, er et nettverk der banker tester hvordan slike innskudd kan brukes på tvers av landegrenser innenfor regelverket bankene allerede er underlagt.
DNB vil bruke testmiljøet til å se hvordan tokeniserte innskudd i norske kroner kan flyttes mellom parter, veksles mot andre valutaer og brukes til oppgjør av verdipapirer.
«Gjennom CBMT kan vi utforske tokeniserte innskudd sammen med andre banker. Det vi vil forstå, er om kundene våre kan flytte penger trygt og effektivt på en distribuert hovedbok, samtidig som pengene beholder rollen som innskudd.»
Ole Morten Sunde, direktør og leder for Emerging Business Products i DNB, i et innlegg på LinkedIn
Med DNB kommer også norske kroner inn i nettverket, ved siden av euro, amerikanske dollar og japanske yen. CBMT ledes av Die Deutsche Kreditwirtschaft, samarbeidsorganet for de tyske bankforeningene, og blant deltakerne er Commerzbank, DZ Bank, Helaba, UniCredit, ABN Amro og BNP Paribas. Ifølge CBMT utvides nettverket fortløpende med nye banker og nye valutaer.
I et annet LinkedIn-innlegg for en uke siden skriver Sunde at DNB startet arbeidet med tokenisering sammen med Norges Bank i 2021. Lenge var det bare sentralbanken og DNB som utforsket teknologien. Nå er flere banker, kapitalforvaltere og markedsinfrastrukturen involvert, og arbeidet dreier seg om kommersielle bruksområder.
«Tokenisering er mer et koordineringsproblem enn et teknologiproblem. Den norske finansnæringen har bygd felles infrastruktur sammen før, i stedet for at alle gjør sine egne ting. Vi mener tokenisering trenger det samme.»
Ole Morten Sunde på LinkedIn
I mai skrev Kaupr at DNB har valgt bort bankkonsortiet Qivalis, som står bak en euro-stablecoin. Sunde sa da at det ikke var riktig for DNB å gå inn på eiersiden i utstedelsen av en stablecoin nå, og at banken satser på tokeniserte innskudd i nært samarbeid med Norges Bank.
Norges Bank oppga 7. september DNB og DNB Carnegie blant tolv aktører i finansnæringen i arbeidet med å utforske tokenisering.
I desember 2023 hadde Kaupr en lang samtale med Sunde og Nikolai Nyrud Gobel. Gobel kom til DNB fra Kaupang Krypto, i dag en del av K33, og er nå product manager i banken. DNB var på et utforskningsstadium, og Gobel pekte på forvaring, handel og tokeniserte penger, enten stablecoins eller tokeniserte bankinnskudd, som de mest utbredte pilotene blant banker.
Gobel sa også at mye av effektiviteten ved tokenisering først kommer når flere enes om samme standard, og Sunde trakk den samme linjen:
«Det er ikke alltid teknologien som er det mest krevende, det er å bygge en felles verdikjede og et nettverk. Det er ofte den største utfordringen.»
Ole Morten Sunde til Kaupr i 2023
Kilder: CBMT, DNB, Norges Bank, Kaupr
Du har lest det du kan lese gratis. Med en konto får du ubegrenset tilgang til alle nyheter og artikler på kaupr.io — og blir en del av nettverket av investorer, profesjonelle og builders som følger onchain finance.