Med en ny CLARITY‑høring på kalenderen torsdag, nærmer Kongressen seg en mulig avklaring om hvordan amerikanske kryptobørser, stablecoins og digitale finansielle aktiva skal reguleres.
CLARITY kan både utløse en langt større bølge av institusjonell tokenisering av finansielle aktiva og samtidig kraftig redusere rommet for dagens modeller for passiv stablecoin‑avkastning.
Etter år med «regulering gjennom håndheving» og fragmenterte signaler har Digital Asset Market Clarity Act blitt det viktigste verktøyet for å avgjøre hvilke aktører som får ta ledelsen på børser, stablecoins og tokeniserte finansielle aktiva i USA. Jefferies omtaler lovforslaget som det tydeligste veikartet hittil for amerikansk markedsstruktur for digitale eiendeler, og beskriver CLARITY som et mulig vendepunkt – “an inflection point” – for institusjonell tokenisering. Samtidig advarer Jefferies og en rekke andre stemmer om at nye lovregler trolig vil innebære strammere grenser for stablecoin‑avkastning og strengere regler for børser og utstedere
Senatets bankkomité har nå lagt opp til komitébehandling av CLARITY Act 29. januar, etter at mange forventet at prosessen kunne gli ut i slutten av februar eller enda lenger. Der skal senatorene faktisk debattere, endre og skrive om lovteksten før komitéavstemning. For markedet er hovedsignalet at det fortsatt gjøres reelt lovarbeid etter en konkret tidsplan, i stedet for at prosessen langsomt dør i prosedyrer og utsettelser.
Selv om komiteen godkjenner lovforslaget, må det videre til behandling i hele Senatet, deretter forenes med Representantenes hus’ versjon og til slutt signeres av presidenten før det kan bli lov. Frem til det skjer, er CLARITY fortsatt et utkast – men et utkast som allerede fungerer som referanseramme for hvordan institusjoner og tilsynsmyndigheter posisjonerer seg for neste fase av amerikanske regler for digitale eiendeler.
Analytikere følger særlig noen sentrale deler av CLARITY‑forslaget, fordi de i praksis definerer fremtidens «operativsystem» for amerikanske kryptomarkeder. I sentrum står spørsmålet om klassifisering: hvilke digitale eiendeler som skal behandles som verdipapirer, og hvilke som skal falle inn under råvare‑regimet. I tillegg ventes teksten å innføre krav om registrering for handelsplattformer, føderale regler for utstedere av betalings‑stablecoins og strengere krav til oppbevaring og åpenhet for å beskytte forbrukere.
I forenklet form kan de viktigste hovedgrepene i CLARITY‑forslaget oppsummeres slik:
Til sammen er målet at disse fire hovedgrepene skal erstatte dagens lappverk av delstatsregler og overlappende føderale signaler med et lovfestet rammeverk som børser, utstedere og depotaktører faktisk kan bygge etter. Ambisjonen er å gi selskapene en mer forutsigbar vei til registrering og tilsyn, samtidig som myndighetene får tydeligere verktøy til å slå ned på svindel, markedsmanipulasjon og interessekonflikter.
I tillegg til den brede markedsstrukturen har CLARITY fått mye oppmerksomhet for hvordan loven vil endre stablecoins – dollar‑peggede tokens som fungerer som en bærebjelke i kryptomarkedet, en diskusjon vi bl.a. har omtalt i en tidligere artikkel. Spesielt Coinbase‑sjef Brian Armstrong har gått hardt ut mot de siste utkastene, som blant annet begrenser muligheten til å betale rente eller «rewards» på stablecoins og strammer inn for desentralisert finans og tokeniserte aksjer. Det reiser et åpent spørsmål om hvem som til slutt vinner stablecoin‑kappløpet: bankene som ønsker strengere rammer, de sentraliserte kryptoaktørene som lever av stablecoin‑økosystemet, eller de mer desentraliserte løsningene som lovgiverne fortsatt sliter med å plassere inn i et tradisjonelt finansregelverk.
Moden blokkjedeinfrastruktur og gradvise regulatoriske fremskritt har allerede lagt mye av grunnlaget for en ny tokeniseringsbølge i tradisjonell finans. Jefferies argumenterer for at utrullingen nå i mindre grad hindres av teknologi, og i større grad av fraværet av tydelige amerikanske markedsstrukturlinjer som forteller banker, børser og infrastrukturaktører hva de trygt kan gjøre on‑chain. I den sammenhengen løfter banken frem CLARITY Act som det foreløpig tydeligste veikartet for hvordan blokkjedebasert markedsinfrastruktur kan se ut, selv om politiske hindringer gjør utfallet usikkert
Tokeniseringsprosjekter skyter allerede fart hos store etablerte aktører som NYSE, Nasdaq, DTCC og Swift, som tester blokkjede‑basert handel, oppgjør og forvaring. Gitt klarere regler for myndighetsfordeling, hva finansinstitusjoner kan gjøre, og hvilke krav som gjelder for forbrukerbeskyttelse, blir overgangen fra piloter til skalering langt enklere.
For krypto‑native selskaper er et CLARITY‑regime mindre en finjustering og mer et strategisk valg av hvor de faktisk bygger virksomheten. Børser og infrastrukturspillere som allerede prioriterer etterlevelse kan få sterkere regulatoriske barrierer mot nye konkurrenter, fordi utfordrere må gjennom de samme registrerings‑, depot‑ og rapporteringsløpene. Samtidig kan strengere behandling av stablecoin‑avkastning og en tydeligere ramme rundt enkelte DeFi‑aktiviteter flytte kapital bort fra uregulerte børser, eksperimentell DeFi og enkelte altcoins – og over mot bitcoin‑eksponering, solide balanser og infrastruktur med sterke kontantstrømmer.
For vanlige brukere og investorer vil et CLARITY‑rammeverk i praksis trekke krypto mye tettere inn i etablert finans. Skillet mellom digitale eiendeler og tradisjonell finans blir mindre tydelig, og i noen tilfeller nesten borte, etter hvert som de største plattformene registreres hos føderale tilsyn og må følge strengere regler for håndtering av kundemidler. Store børser som Coinbase og Kraken vil måtte oppfylle detaljerte krav til segregering av klientmidler og risikostyring, mens stablecoin‑utstedere som Circle og Tether vil møte standarder som i større grad ligner tradisjonelt banktilsyn.
Fordelen for brukerne er at kryptoaktiva som oppbevares hos regulerte plattformer trolig blir betydelig tryggere mot plattformkollaps, enklere å følge opp og enklere å bruke i praksis – noe som kan gjøre feltet mer attraktivt også for mer konservative investorer.
Samtidig vil disse aktivaene bli tettere overvåket, med mer sporbarhet og større sannsynlighet for at kunder kan få hjelp fra myndigheter i konflikter med selskaper. For den smalere gruppen som holder egen custody og bruker svakt regulerte eller helt tillatelsesfrie plattformer, vil strengere regler mot kriminalitet og misbruk gjøre rommet trangere for deler av markedet som til nå har levd godt på regulatoriske gråsoner.
