Bitcoin og Ethereum er inne i sin svakeste årsstart på over et tiår. Kombinasjonen av tollplaner, geopolitisk uro, teknologisjokk, ETF‑utstrømmer og historisk svake stemningsindikatorer gjør at mange nå ser dette som en ny fase i Bitcoin‑syklusen.
Kilder: AInvest, AOL, CNBC, CryptoNews, Mexc, Phemex, Stocktwits og Kaupr Today
Ved inngangen til uken møtte investorer et Bitcoin‑marked preget av fallende kurser, lav likviditet og uvanlig dyster stemning. Etter rekordnivåer mot slutten av 2025 har Bitcoin glidd ned til området rundt lave til midtre 60.000‑tall, mens Ethereum er ned rundt en tredel siden nyttår. Samtidig har S&P 500 så vidt krøpet svakt i pluss, og gull har levert en markant oppgang, noe som skaper et tydelig skille mellom krypto, som har falt kraftig så langt i år, og nøkkelindekser og råvarer som har utviklet seg bedre.
Fortunes gjennomgang av prisdata fra CoinGecko viser at både Bitcoin og Ethereum nå er inne i sin svakeste år‑til‑dato‑utvikling siden datagrunnlaget startet for mer enn ti år siden. Bitcoin er ned rundt 24 prosent siden årsskiftet til området rundt 60.000–65.000 dollar, mens Ethereum har falt om lag 34 prosent til rundt 1.800–2.000 dollar. Samtidig er S&P 500 opp rundt 0,4 prosent og Dow Jones om lag 2,3 prosent, mens gull har steget omkring 17 prosent og sølv rundt 14 prosent i samme periode. For lesere som ser krypto som del av en bredere portefølje, betyr det at starten på 2026 så langt er en periode der krypto klart underpresterer både aksjer og klassiske «sikker havn»-aktiva.
På makrosiden har flere hendelser bidratt til å forme denne fasen. Planene fra president Donald Trump om å øke globale tollsatser til 15 prosent har skapt ny usikkerhet rundt handel og vekst, og utløste et tydelig risikosalg i Bitcoin selv om enkelte aksjemarkeder holdt seg relativt stabile. Samtidig har økt militær spenning rundt Iran hevet risikoen for en konflikt som kan forstyrre globale handelsstrømmer og oljepriser, noe som gjør det vanskeligere å tolke Bitcoin entydig som «trygg havn» i øyeblikksbildet.
I tillegg har markedet fått et teknologisjokk fra en annen kant: IBM opplevde sin svakeste børsdag på 25 år etter at Anthropic lanserte AI‑funksjoner som kan automatisere modernisering av bank‑ og COBOL‑systemer. Fallet i IBM bidro til et bredere risikosalg som også traff krypto, og illustrerer hvordan AI‑drevet teknologiendring nå spiller inn i vurderingen av både tradisjonelle tech‑selskaper og digitale aktiva.
Bak prisbevegelsene ligger et mønster der større aktører ser ut til å ha redusert eksponeringen gjennom perioden. CryptoNews‑data viser at realiserte tap for ferske Bitcoin‑kjøpere nådde nivåer på over 1,2 milliarder dollar per dag på det verste, før de har falt tilbake til rundt en halv milliard dollar – et nivå som er typisk i faser der mange kortsiktige posisjoner har blitt tvunget ut. Samtidig har børsinnskudd fra store adresser ligget på høye nivåer, med rundt to tredeler av innstrømmene til børser knyttet til de ti største innskuddene i perioden.
Spot‑ETF‑ene tegner et beslektet bilde. Over en femukersperiode er det trukket nær 3,8 milliarder dollar ut av amerikanske spot‑bitcoin‑ETF‑er, den lengste sammenhengende uttaksperioden siden februar 2025. BlackRocks IBIT‑fond har alene sett rundt 2,13 milliarder dollar i innløsninger i samme periode. Uttaksbølgen viser en vedvarende institusjonell varsomhet etter prisfallet i fjor høst, og at mange profesjonelle aktører for tiden velger å trappe ned risiko i regulerte produkter fremfor å øke eksponeringen på lavere nivåer. For børsnoterte selskaper med store Bitcoin‑posisjoner innebærer denne fasen betydelige urealiserte svingninger i balansen.
Stemningsindikatorer viser at markedet befinner seg i en uvanlig sterk fryktfase. Phemex rapporterer at Crypto Fear & Greed‑indeksen har falt til «ekstrem frykt», på nivåer lavere enn både under Covid‑krakket og FTX‑kollapsen. Historisk har slike leseverdier ofte vært forbundet med perioder der kortsiktige aktører trekker seg tilbake, mens mer langsiktige aktører revurderer sin posisjonering.
On‑chain‑analyser peker samtidig på at risikomål som Sharpe‑ratio for Bitcoin har falt til nivåer vi tidligere har sett rundt syklusbunner i 2015, 2019 og 2022. I dagens situasjon brukes de samme datapunktene til ulike tolkninger: for noen er de først og fremst et uttrykk for hvor sårbart markedet er for videre nedside; for andre illustrerer de at mye negativ informasjon allerede er priset inn. I sum er dette en fase der tall og kurver i stor grad blir et tolkningsspørsmål, avhengig av tidshorisont og risikovilje.
I dette landskapet finnes det fortsatt profilerte stemmer som velger å øke eksponeringen. Robert Kiyosaki, forfatteren av «Rich Dad Poor Dad», har nylig fortalt at han kjøpte én Bitcoin til 67.000 dollar, samtidig som han omtaler markedet som «crashing». Hans begrunnelse er en kjent makrofortelling: høy og voksende amerikansk statsgjeld, økende renteutgifter og en forventning om at sentralbankene på sikt vil måtte ty til mer pengetrykking. I dette perspektivet beskrives Bitcoin, med sitt tak på 21 millioner mynter, som en digital parallell til gull og sølv.
Kiyosaki har også løftet frem aggressive langsiktige prisforventninger til både Bitcoin, gull og sølv, og peker på året 2140 – når all Bitcoin etter planen skal være utvunnet – som en symbolsk sluttlinje for knapphetshistorien. For lesere som vurderer egen eksponering, illustrerer dette først og fremst at det finnes markante forskjeller i hvordan samme data leses: der enkelte aktører tolker perioden som et argument for å redusere risiko, ser andre den som del av en langsiktig makrohistorie der digitale knapphetsaktiva får en tydeligere rolle.
Samlet sett preges den nåværende fasen av kombinasjonen svakeste årsstart på over et tiår, tydelig institusjonell skepsis, høye realiserte tap og stemning i «ekstrem frykt». Flere analytikere peker på risikoen for videre nedside dersom området rundt 60.000–65.000 dollar ikke holder som støttesone, blant annet på grunn av svake orderbøker, ETF‑utstrømmer og et miljø der relativt små nyheter kan skape store utslag.
Samtidig er det nettopp i slike perioder tidligere Bitcoin‑sykluser har vært gjennom sine mest krevende, men også mest formende faser – med måneder preget av røde kurser, lavt volum og en høy grad av uenighet om veien videre. Hvordan denne fasen utvikler seg videre, vil derfor si mye om hvor robust etterspørselen etter Bitcoin er når makro, regulering, teknologi og markedspsykologi trekker i ulike retninger – og om dagens situasjon i ettertid vil beskrives som en forlengelse av en bjørnemarkedslignende periode, eller som en del av en lengre oppbygging mot neste kapittel i Bitcoins historie
