Kjennskapen til stablecoins blant nordmenn er nesten doblet siden 2024, viste spesialrådgiver Suela Kristiansen i Norges Bank på Visa Stablecoin Summit. Likevel har 72 prosent aldri kjøpt en, og menn kjenner dem fire ganger bedre enn kvinner.
Bildet: Suela Kristiansen, spesialrådgiver i Norges Bank, holdt innlegg om stablecoin-kjennskap på Visa Stablecoin Summit i Oslo.
Suela Kristiansen er spesialrådgiver i Norges Bank og står bak sentralbankens undersøkelse om kryptoeiendeler i Norge, en representativ spørreundersøkelse hun selv tok initiativ til i 2022 og som nå gjennomføres annethvert år. På Visa Stablecoin Summit i Oslo presenterte hun ferske tall om hvor godt nordmenn egentlig kjenner til stablecoins – valutastabiliserte kryptoeiendeler som i all hovedsak er knyttet til dollar – og hvordan den kjennskapen faktisk omsettes i bruk.
Ifølge undersøkelsen har 19 prosent av den norske befolkningen nå hørt om stablecoins, opp fra 10 prosent i 2024. Til sammenligning har 97 prosent hørt om kryptoeiendeler generelt, mens bare 12 prosent eier noen i dag.
– Det gode nyheten for alle stablecoin-entusiaster er at vi nesten har doblet kjennskapen i befolkningen, sa Kristiansen. Den dårlige nyheten er, ifølge henne, at denne kjennskapen ikke nødvendigvis har oversatt seg til kjøp og bruk.
Av dem som kjenner til stablecoins, svarer 72 prosent at de aldri har kjøpt en, opp fra 56 prosent i 2024. Økningen henger sammen med at selve kjennskapsgruppen har vokst kraftig i samme periode, ifølge Kristiansen.
Tallene viser også en markant kjønnsforskjell: menn er om lag fire ganger så sannsynlige som kvinner til å ha hørt om stablecoins. Kristiansen pekte på dette som et eget funn verdt å merke seg, parallelt med at menn generelt har høyere kjennskap til enkeltkryptoeiendeler enn kvinner.
Blant dem som faktisk har kjøpt stablecoins, er Tether (USDT) og USD Coin (USDC) klart mest brukt, fulgt av DAI/USDS. Det stemmer med det man ellers ser i markedet for disse eiendelene, ifølge Kristiansen.
Hovedgrunnen til å kjøpe stablecoins er fortsatt handel med annen kryptovaluta – å bevege seg inn og ut av andre kryptoeiendeler. Verdioppbevaring er den nest vanligste grunnen, mens den tredje er å lære mer om og teste selve teknologien – en god del av gruppen bruker etter Kristiansens vurdering stablecoins nettopp for å utforske hvordan de fungerer.
Kristiansen brukte også tid på å nyansere en vanlig påstand om stablecoins: at de er transparente fordi transaksjonene ligger åpent på kjeden.
– Det er lett å si at stablecoins er gode eller dårlige, og det er en lite interessant diskusjon for meg. Jeg vil heller fokusere på nyansene, sa hun.
Ifølge henne er selve transparens-påstanden ofte misforstått: selv om transaksjoner er synlige på en blokkjede, vet man som regel ikke hvem som faktisk står bak en gitt adresse. Det gir en viss pseudonymitet for brukere, men ikke full klarhet om hvem som er sluttbrukere av stablecoins – noe hun mener er relevant både regulatorisk og for aktører som Tether, som tidligere har fått mye oppmerksomhet i mediene for manglende åpenhet om sine reserver.
Kristiansen pekte også på et konkret hull i det hun og kollegene i Norges Bank vet: hvordan institusjonelle aktører i Norge faktisk bruker stablecoins. Mens undersøkelsen gir et godt bilde av privatpersoners kjennskap og bruk, er det langt mindre informasjon tilgjengelig om hvilke bruksområder som får fotfeste blant norske institusjonelle aktører.
Hun oppfordret derfor konferansedeltakerne til å dele egne erfaringer og bruksområder fra et norsk perspektiv, som innspill til det videre arbeidet med å forstå adopsjonen.
Kilder: Visa Stablecoin Summit, Oslo; Norges Bank Memo 6/2026: «Undersøkelse om kryptoeiendeler i Norge»
Du har lest det du kan lese gratis. Med en konto får du ubegrenset tilgang til alle nyheter og artikler på kaupr.io — og blir en del av nettverket av investorer, profesjonelle og builders som følger onchain finance.