Siste hinder ryddet i CLARITY Act — dette står på spill

Det amerikanske Senatet har lagt fram en kompromisstekst som løser den siste store tvisten i CLARITY Act. Loven kan permanent inkludere digitale eiendeler i amerikansk finans og endre konkurransesituasjonen mellom kryptoaktører og banker.

CLARITY Act er den amerikanske kryptobransjens viktigste lovgivningsprosjekt i Washington. Loven skal etablere et helhetlig rammeverk for handel med digitale eiendeler, definere jurisdiksjonen mellom finanstilsynene SEC og CFTC, og gi institusjonelle aktører rettslig grunnlag for å bygge produkter på infrastruktur basert på blokkjeder. Lovforslaget har gjentatte ganger blitt forsinket av én konkret tvist: hvor mye avkastning kryptoselskaper skal kunne tilby kunder som holder stablecoins. Senatorene Thom Tillis (R-N.C.) og Angela Alsobrooks (D-Md.) la fram teksten i kompromisset fredag, etter måneder med forhandlinger. Yield-kampen var den siste store hindringen før komitébehandling.

En ny ramme for amerikansk finans

Det viktigste ved CLARITY Act er ikke yield-paragrafen, men det loven gjør med utgangspunktet for hele bransjen. Digitale eiendeler går fra å være et regulatorisk gråsoneprodukt til å bli en integrert del av infrastrukturen i amerikansk finans. Børser, depotinstitusjoner, fintech-selskaper, banker og kapitalforvaltere får et rettslig grunnlag for å bygge og distribuere produkter, og kan for første gang vurdere regulatorisk risiko på samme måte som for tradisjonelle finansprodukter.

For institusjonelle aktører har dette vært det avgjørende fraværet. Uten klarhet om hvilken tilsynsmyndighet som har jurisdiksjon, hvordan tokens skal klassifiseres, og hva som er lov å tilby, har store deler av tradisjonell finans måttet holde seg unna. Med CLARITY Act blir bredden av investerbare eiendeler større, og barrieren for å lansere kryptorelaterte produkter lavere. Antallet kryptorelaterte børsnoteringer og oppkjøp ventes å øke i kjølvannet av loven.

Bankene vant kampen om yield — men spillereglene endres

Bankene har gjennom hele prosessen kjempet for å hindre at stablecoin-belønninger blir konkurrenter til rentebærende innskudd. På det punktet har de fått gjennomslag. Lovteksten begrunner forbudet eksplisitt med at institusjoner som tar imot innskudd leverer finansielle tjenester som er sentrale for styrken i amerikansk økonomi, og at stablecoin-utstedere som tilbyr lignende tjenester kan svekke disse institusjonene.

Men lovforslaget endrer den bredere konkurransesituasjonen. CLARITY Act gir kryptoaktørene permanent rettslig grunnlag for å bygge i felter som strekker seg langt utover yield — tokenisering av tradisjonelle finansprodukter, registerføring på blokkjeder og agentisk handel får en regulatorisk innramming som gjør det mulig å bygge i industriell skala. Også bankene får tilgang til det samme rammeverket, og flere store amerikanske banker har allerede beveget seg inn i tokenisering og digitale eiendeler. Hvem som vinner mest på den nye situasjonen, er et åpent spørsmål.

Yield-kompromisset i detalj

Den nye teksten, kodifisert som paragraf 404 i lovforslaget, forbyr såkalte covered parties — definert som tjenestetilbydere innen digitale eiendeler og deres datterselskaper — å betale renter eller yield til amerikanske kunder utelukkende for å holde stablecoins. Forbudet omfatter også betalinger som er økonomisk eller funksjonelt likeverdige med renter på et rentebærende bankinnskudd.

Permitted stablecoin issuers og registrerte utenlandske utstedere er unntatt fra paragrafen, ettersom disse allerede er forhindret fra å utbetale direkte renter etter GENIUS Act. Aktivitets- og transaksjonsbaserte belønninger knyttet til reelle handlinger — såkalte bona fide activities — er tillatt, og er beskrevet som beslektet med belønningsprogrammene finansaktører tilbyr på kortbruk. Lojalitetsprogrammer og lignende strukturer faller derimot under forbudet. Finansdepartementet og finanstilsynet CFTC er gitt ett år fra ikrafttredelse til å utforme detaljerte regler.

Tetter et hull i GENIUS Act

CLARITY-teksten er utformet for å lukke et regulatorisk smutthull fra GENIUS Act, som ble vedtatt i fjor. GENIUS Act forbød stablecoin-utstederne selv å utbetale renter direkte, men adresserte ikke fullt ut hvordan børser og tilknyttede plattformer kunne tilby belønninger som i praksis fungerte som yield i sekundærmarkedet.

Det er nettopp denne bredden som har skapt forbehold. Crypto Council for Innovation støtter avtalen, men toppsjef Ji Hun Kim skriver på X at det nye språket går "VERY FAR beyond" GENIUS Act ved å dekke alle aktører i markedet for digitale eiendeler, og ikke bare utstederne. Kim avviser samtidig argumentet om at stablecoin-vekst vil tappe bankene for innskudd.

Coinbase med mest å tape — og mest å vinne

Coinbase var selskapet med mest på spill i forhandlingene. Børsen rapporterte 1,35 milliarder dollar i stablecoin-inntekter i 2025, og en betydelig del av virksomheten er knyttet til USDC-belønninger. Administrerende direktør Brian Armstrong oppsummerte responsen i tre ord på X: "Mark it up."

Coinbase Chief Policy Officer Faryar Shirzad skriver på X at bankene fikk gjennomslag for strammere grenser, men at retten til å belønne reell bruk av kryptoplattformer ble bevart. Selskapets juridiske direktør Paul Grewal sier teksten beskytter aktivitetsbaserte belønninger knyttet til faktisk deltakelse på plattformene, og legger til at mye av den offentlige debatten har overdrevet de faktiske risikoene.

Shirzad peker samtidig på at fremdriften i kompromisset strekker seg utover yield-spørsmålet. Han trekker fram bevegelse i forhandlingene om klassifisering av tokens, en safe harbor for desentralisert finans og rammene for tokenisering — alle deler av lovforslaget som har stått åpne mens yield-debatten har dominert.

Bransjen samler seg, men ikke uten forbehold

Blockchain Association, Crypto Council for Innovation og Digital Chamber gir alle støtte til kompromisset, om enn med noen forbehold. Blockchain Associations administrerende direktør Summer Mersinger kaller avtalen et skritt i riktig retning og advarer om at hver dag uten et tydelig juridisk rammeverk er en invitasjon til at talenter, kapital og selskaper flytter ut av USA.

Circles strategidirektør Dante Disparte støtter avtalen uten forbehold, og peker på USDCs vekst innen grensekryssende betalinger, kapitalmarkedssikkerhet og agentisk handel. Digital Chambers toppsjef Cody Carbone beskriver publiseringen som et viktig skritt mot å løse en av de siste utestående problemstillingene før komitébehandling.

Ikke alle er like begeistret. Helius Labs-sjef Mert Mumtaz uttrykte frustrasjon over rammene, og påpekte med en bitende undertone at amerikanere nå ikke kan få risikofri yield på dollar uten å gå veien om en bank.

Fra "buy and hold" til "buy and use"

Avtalen tvinger fram en omlegging av belønningsprogrammene i bransjen. Modeller bygget rundt passiv beholdning — buy and hold — vil måtte erstattes av strukturer som premierer aktiv bruk av plattformene. Det betyr i praksis at incentivene flyttes fra avkastning på reservene til avkastning på handling.

For senator Tillis har det vært et uttalt mål å gi banklobbyen tid til å bli hørt før kompromisset ble lagt fram. Tillis har signalisert at han vil oppfordre komitéens leder til å gå videre med markup, og at andre uavklarte forhandlingspunkter kan tas opp i den videre prosessen. President Donald Trump uttalte i helgen at han ikke ville la bankene ødelegge CLARITY Act.

Markup i sikte, men kampen er ikke over

Bankkomiteen ventes å sette opp et markup-møte — det formelle steget hvor komitémedlemmene gjennomgår lovteksten og kan foreslå endringer — allerede i uken som starter 11. mai, ifølge Alex Thorn, leder for forskning i Galaxy Digital. Senator Bernie Moreno har sagt at han forventer at lovforslaget ferdigstilles innen utgangen av mai, mens senator Cynthia Lummis i april omtalte vinduet som "now or never". Polymarket-handlere priser sannsynligheten for at CLARITY Act blir signert i 2026 til 55 prosent — opp ni prosentpoeng i løpet av det første døgnet etter at tekstavtalen ble lagt fram.

Thorn advarer samtidig om at frigivelsen av teksten ikke nødvendigvis markerer slutten på kampen. Han forventer at bankene vil trappe opp motstanden idet markup kommer på kalenderen. Flere uavklarte spørsmål gjenstår — blant annet fordelingen av jurisdiksjon mellom finanstilsynene SEC og CFTC, beskyttelse av staking, regler for kapitaldannelse, en mulig safe harbor for desentralisert finans, og et demokratisk krav om forbud mot at høytstående myndighetspersoner tjener personlig på kryptoindustrien, en bestemmelse rettet direkte mot Trump.

Veien videre i Senatet

Markup-møtet i bankkomiteen er det første formelle steget. Etter det venter samordning med senatets jordbrukskomité, som har sin egen versjon av rammeverket, før loven kan tas opp i Senatet samlet, hvor 60 stemmer kreves for å overvinne en filibuster. En endelig avstemning må ifølge lobbyister og ansatte i Senatet skje innen juli for at lovforslaget skal holdes i live i år.

For amerikansk kryptopolitikk markerer fredagens tekst det nærmeste lovgiverne har kommet en helhetlig lov om markedsstruktur for digitale eiendeler på over et tiår. Yield-debatten har vært synlig fordi den var hindringen — ikke fordi den var lovforslagets viktigste innhold.

Kilder: CoinDesk, The Block, Forbes, Cointelegraph, Punchbowl News, Yahoo Finance