En ny analyse anslår at en norsk digital identitetslommebok kan gi gevinster på opptil én milliard kroner over ti år, drevet av digitale bevis og mer effektive tjenester.
Illustrasjonsfoto: Envato Elements.
En fersk samfunnsøkonomisk analyse bestilt av Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) peker på at en digital identitetslommebok kan utløse gevinster i størrelsesorden 921–949 millioner kroner over en tiårsperiode, målt i nåverdi. Gevinstene kommer fra mer effektive prosesser, færre manuelle kontroller og mindre tidsbruk for både innbyggere, virksomheter og forvaltningen. I tillegg kommer ikke-prissatte effekter som bedre personvern og lavere risiko for misbruk, noe som kan bety at den reelle nytten er betydelig høyere enn tallene i analysen antyder.
Rapporten viser at digitalisering av dagens fysiske bevis er blant de tyngste driverne for gevinstpotensialet. Et digitalt førerkort og vognkort er anslått å kunne gi rundt 395 millioner kroner i gevinster, mens et digitalt finansieringsbevis ved bolighandel kan bidra med om lag 120 millioner kroner. Også andre bevis som helsetrygdkort, HMS‑kort, alders‑ og honnørkort samt oppholdsbevis løftes frem som kandidater der en digital versjon vil være enklere å bruke og oppdatere enn dagens papir‑ og plastløsninger.
Analysen skiller mellom rene digitaliseringer av eksisterende kort og digitale bevis som effektiviserer hele prosesser. I den siste kategorien finner vi blant annet autorisasjon av helsepersonell, bekreftelse av studierett, EU/EØS‑registrering, politiattest og finansieringsbevis knyttet til bolighandel. For brukeren kan en digital lommebok redusere ventetid og antall ledd, mens offentlige og private aktører kan automatisere deler av kontrollarbeidet og redusere risikoen for feil og misbruk.
Digitaliseringen skjer i rammen av EUs oppdaterte eIDAS 2.0‑regelverk, som pålegger medlemslandene å tilby en gratis digital identitetslommebok til innbyggerne. Ifølge Digdir skal lommeboken kunne lagre en rekke bevis – fra førerkort og HMS‑kort til medlemsbevis og billetter – og fungere på tvers av landegrenser. Et sentralt premiss er at bruken ikke skal kunne spores for å kartlegge adferden til eieren av lommeboken, noe som løfter personvern og sikkerhet til en del av selve verdiforslaget.
Digdir understreker at innføringen av lommeboken skal skje trinnvis, med de mest etterspurte tjenestene først og i tett samarbeid mellom offentlige og private aktører. Erfaringer fra Danmark, Belgia og Sverige, som også starter med de mest brukte tjenestene og legger stor vekt på personvern, ligger til grunn for anbefalingene i analysen. Kostnadene ved å utvikle og innføre selve lommeboken er ikke en del av utredningen, og Digdir utreder nå sammen med Politiet og Utlendingsdirektoratet ulike konsepter for hvordan Norge bør organisere løsningen.
