Med den erfarne hedgefondsforvalteren Russell Thompson som ny investeringsdirektør og tre strategiske oppkjøp på tolv måneder er svenske Hilbert Group midt i det ledelsen kaller Hilbert 2.0.
Kaupr møtte Thompson i Stockholm, mellom møter. Det han beskriver er ikke en justering — det er et nytt selskap med større institusjonell tyngde, sterkere ledelse og høyere fart. Thompson er opptatt av å trekke et klart skille mellom Hilbert og selskaper som akkumulerer Bitcoin på egen balanse i håp om kursoppgang. Hilbert driver aktiv, kvantitativ kapitalforvaltning på vegne av investorer. Og mandatet hans er ikke å drive selskapets aksjekurs.
«The stock will take care of itself. My job is to manage risk and generate alpha. That's it.»— Russell Thompson, investeringsdirektør, Hilbert Group
Hilbert har vært notert på Nasdaq First North siden 2021, men noteringen begynte først å gi institusjonelt utbytte etter de siste lederendringene og oppkjøpsrundene. Som børsnotert selskap i et av Europas mest attraktive kapitalmarkeder er Hilbert underlagt revisjon (PwC) og kvartalsvise rapporteringskrav — et nivå av åpenhet og styring som åpner dører hos store investorer der private aktører ikke slipper inn.
Thompson gir et konkret eksempel: ett av verdens største statlige investeringsfond — som han brukte 17 år på å nå gjennom sitt tidligere selskap Cambridge — gikk med på å innlede en seks måneder lang prosess med Hilbert nettopp fordi selskapet var børsnotert. Det fondet er nå investor.
Thompsons første vurdering av Hilbert, da han møtte gründerne Niclas Sandström og Magnus Holm — begge med doktorgrad i fysikk — i Monaco sommeren 2024, var nådeløs: «It was a car crash.» Produktene hadde ekstrem volatilitet, ingen skalerbarhet, og algoritmene handlet nesten utelukkende i altcoins — et segment Thompson beskriver som fylt av useriøse prosjekter som er vanskelige å skalere i en handelssammenheng.
Det han fant verdi i, var infrastrukturen. Hilbert hadde allerede gjort arbeidet med regulatorisk etterlevelse, operasjonell kapasitet og juridisk rammeverk som kreves for å bestå institusjonell gransking. Thompson hadde brukt år på å bygge akkurat det hos Cambridge. I Hilbert slapp han å gjøre det på nytt.
I mars 2025 ble Thompsons eget selskap, Liberty Road Capital, innlemmet i Hilbert — og brakte med seg markedsnøytrale strategier og fem års erfaring innen KI-drevet handel og kryptoderivater. I september 2025 kjøpte Hilbert Nordark, den svenske kryptobank-plattformen Nordfinex Holding, betalt i aksjer. I desember 2025 kom oppkjøpet av Enigma Nordic — en høyfrekvent handelsplattform med et handelsvolum på over 50 milliarder svenske kroner i 2025 og en Sharpe-ratio over 3,0. Kjøpesummen var opptil 32 millioner dollar, delvis i aksjer og delvis som resultatavhengig earn-out.
Parallelt med oppkjøpene utviklet Hilbert en plattform kalt Synthetikea, rettet mot Bitcoin-eiere som ikke ønsker å selge eller flytte eiendelene sine ut av kjeden. Gjennom Synthetikea kan brukere bytte Bitcoin mot et hBTC-token — en Hilbert-denominert representasjon av Bitcoin — og motta avkastning basert på selskapets daglige handelsresultater. Bitcoinen forblir i forvaring og selges aldri.
Thompson ser dette som tilgang til et stort og hittil uutnyttet marked av passiv Bitcoin som aldri vil bevege seg gjennom tradisjonelle finanskanaler.
Hilberts aksjonærbase er delt: svenske privatinvestorer dominerer på retailsiden, mens de institusjonelle eierne i stor grad er norske — familiekontorer og formuende enkeltpersoner. Thompson forteller at han dro til et møte i Norge og forventet å treffe et par analytikere, men gikk inn i et auditorium med 40 personer og ytterligere 40 på video.
Spenningene mellom de to gruppene kom til overflaten høsten 2025, da Thompson offentlig signaliserte at han hadde til hensikt å kjøpe Hilbert-aksjer for rundt 25 millioner svenske kroner. Kjøpet lot vente på seg, og svenske privatinvestorer merket seg det. Forklaringen var at Hilbert i mellomtiden hadde gått inn i en innsidelås knyttet til Enigma-oppkjøpet — Thompson satt på vesentlig ikke-offentlig informasjon og kunne ikke handle. Han kjøpte til slutt aksjer for rundt to millioner dollar, men episoden illustrerer en vedvarende kommunikasjonsutfordring: privatinvestorer følger innsidelister nøye og leser hvert signal.
Svenske banker har vært blant de mest restriktive i Europa overfor kryptorelaterte virksomheter, påpeker Thompson — noe som delvis forklarer hvorfor Hilbert i hovedsak har benyttet seg av amerikanske tjenesteleverandører. Norge har vist seg mer mottakelig, både blant institusjonelle investorer og hos regulatorer.
Selskapet oppgir en pipeline på over 300 millioner dollar i aktiv due diligence per tidlig mars. For å nå målet om 10 milliarder dollar i forvaltningskapital må Hilbert entre det amerikanske kapitalmarkedet og tiltrekke seg både aksjonærer og investorer derfra. Det europeiske markedet alene er ikke stort nok, argumenterer Thompson — og legger ikke skjul på at ambisjonene er modellert etter det han bygde med Cambridge.