Riksbanken ber Riksdagen forberede lovverket for en digital krona. Bakgrunnen er geopolitisk uro, planene for en digital euro og veksten i stablecoins. Gjennomføringen vil ta minst fem år, derfor vil banken starte forberedelsene allerede nå.
Bildet: En digital krona finnes foreløpig bare som idé — Riksbanken ber nå Riksdagen om å få lovverket på plass. (AI-generert illustrasjon / Kaupr)
Riksbanken offentliggjorde 15. oktober et brev, datert 7. oktober, til Riksdagens finansutskott der banken redegjør for utviklingen siden Betalningsutredningen i 2023 konkluderte med at det den gang ikke forelå et tilstrekkelig sterkt samfunnsbehov for å innføre en digital krona, også kjent som e-krona. Utredningen pekte samtidig på at betalingsmarkedet endrer seg raskt, og at økonomiske, politiske og teknologiske endringer kunne gjøre en ny vurdering nødvendig. Ifølge kapittel 4, paragraf 9 i riksbankloven (2022:1568) kan Riksbanken utstede et digitalt betalingsmiddel dersom Riksdagen samtykker. Riksbanken selv har ikke tatt stilling til om en digital krona bør innføres — brevet skal informere Riksdagen om utviklingen, tidsrammen for en eventuell innføring og behovet for lovendringer.
Riksbanken viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen har forverret seg betydelig de siste årene, og at betalingsmarkedet spiller en sentral rolle for Sveriges beredskap og suverenitet. I regjeringens forsvarsbeslutning for 2025–2030 heter det at alle andre beredskapssektorer er sterkt avhengige av finanssektoren og private aktører som banker, forsikringsselskaper og virksomheter som håndterer kontanter og infrastruktur for betalinger. Rundt 95 prosent av finanssektoren består av private aktører. Ved å forstyrre eller sette det finansielle systemet ut av spill kan en motstander drive utpressing, spre trusler og villede befolkningen, heter det i forsvarsbeslutningen. Også i fredstid er betalingssystemet et mål for såkalte hybride trusler, som dataangrep.
En digital krona kan ifølge Riksbanken styrke motstandskraften i det svenske betalingsmarkedet ved å gi husholdninger og bedrifter et betalingsmiddel basert på svensk og europeisk infrastruktur, med bedre muligheter for betalinger uten nettforbindelse dersom strømnettet eller telenettet faller ut.
Arbeidet med en digital euro er kommet langt. EU-kommisjonen la fram et forslag til forordning 28. juni 2023, og både Rådet og Europaparlamentet har siden vedtatt sine respektive forhandlingsposisjoner. Trilogforhandlingene ventes avsluttet i år, og den europeiske sentralbanken (ECB) har varslet en pilot i andre halvår 2027, etterfulgt av en offentlig lansering i 2029. Digital euro skal gjøre det mulig å betale i hele eurosonen, som dekker rundt 350 millioner mennesker, og både Rådet og Parlamentet støtter at butikker utenfor eurosonen skal kunne ta imot digital euro fra turister.
Løsningen skal primært brukes digitalt, for eksempel via mobil, men skal også støtte betalinger uten nettforbindelse ved strømbrudd eller bortfall av telenett, og infrastrukturen bygges med flere driftssentre spredt rundt i Europa for å tåle forstyrrelser. ECB har flere ganger trukket fram at digital euro skal gjøre det mulig med betinget betaling, der en bank kan tilby at en betaling først fullføres når bestemte vilkår er oppfylt — for eksempel at en vare er mottatt. Det er noe annet enn såkalte programmerbare penger, som er begrenset i formål eller varighet fra utstedelsen, omtrent som et gavekort. ECB har presisert at digital euro ikke skal være programmerbar.
Kommisjonens forslag fastsetter også at det ikke skal være mulig å kontrollere hvordan digital euro brukes. For betalinger som ikke skjer uten nettforbindelse, vil ECB ikke kunne identifisere hvem som sender eller mottar betalinger — bare bankene som er involvert i den enkelte transaksjonen vil ha den informasjonen, på samme måte som i dag. For betalinger uten nettforbindelse i butikk skal opplysningene være anonyme, slik det også er med kontanter. Riksbanken skriver at et svensk regelverk for en digital krona kan utformes etter samme modell.
Stablecoins er digitale eiendeler med verdi knyttet 1:1 til en eller flere underliggende eiendeler, bygget på samme desentraliserte teknologi som mer volatile kryptoeiendeler som bitcoin, men ment å være mer stabile. De fleste stablecoins som er utstedt i dag, er knyttet til amerikanske dollar. Bruken og volumet har økt raskt, selv om markedet fortsatt er lite sammenlignet med det globale finanssystemet. Et konkret eksempel på bevegelsen finnes allerede i Sverige: det tyske selskapet AllUnity, som står bak euro- og sveitserfranc-stablecoinene EURAU og CHFAU, varslet i mai en svensk krone-stablecoin kalt SEKAU, regulert som en e-pengetoken under MiCA og med planlagt lansering i juni 2026. En slik privat utstedt token er et krav mot utstederens egne reserver, ikke mot Riksbanken, og er dermed noe annet enn en digital krona utstedt av sentralbanken selv.
Så langt har stablecoins i hovedsak blitt brukt til handel med kryptoeiendeler, men de kan også bli tatt mer i bruk som betalingsmiddel. Dersom stablecoins knyttet til utenlandske valutaer blir ansett som attraktive å betale med, kan bruken av den svenske kronen komme under press også innenfor Sveriges grenser. Riksbankens vurdering er at dette ikke utgjør en vesentlig risiko, i hvert fall ikke på kort sikt, men banken skriver at risikoen ikke kan ignoreres på lengre sikt.
Sverige har i flere tiår ligget i front på betalingsmarkedet, med nyvinninger som e-legitimasjon og den mobile betalingsløsningen Swish, men Riksbanken peker på tegn til at det svenske markedet nå henger etter andre europeiske land, blant annet på bredere løsninger for direkte konto-til-konto-betalinger. I Norge og Danmark tilbyr nesten alle banker kundene sine direktebetalinger via mobil eller nettbank, og i eurosonen er bankene nå pålagt å tilby direkte konto-til-konto-betalinger dersom de allerede tilbyr vanlige kredittoverføringer. En digital krona vil ifølge Riksbanken gi flere muligheter for direktebetalinger og kan, under visse forutsetninger, åpne for nye løsninger for betalinger over landegrensene. Et velfungerende betalingssystem gjør det mer attraktivt å fortsette å bruke svenske kroner, noe som ifølge Riksbanken kan styrke kronens stilling og redusere risikoen for at den taper terreng til andre digitale sentralbankvalutaer og nye digitale eiendeler som stablecoins.
Norges Bank landet på en annen konklusjon i desember 2025: banken fant da ikke grunnlag for å innføre digitale sentralbankpenger (DSP) nå, verken i form rettet mot allmennheten eller som oppgjørspenger for bankene. Konklusjonen kom etter fase fem av Norges Banks DSP-prosess, og sentralbanksjef Ida Wolden Bache har sagt at behovet for slike penger kan endre seg i fremtiden, og at banken vil være klar til å innføre DSP dersom det trengs for et effektivt og sikkert betalingssystem.
Norges Bank har siden understreket at arbeidet med fremtidens penger fortsetter, også utover DSP — banken følger både stablecoins og tokeniserte bankinnskudd over et lengre tidsperspektiv. 7. september i år gikk banken et skritt videre og opplyste at den samarbeider med tolv navngitte aktører i finansnæringen om å kartlegge tokenisering: DNB Carnegie, DNB, Kommunalbanken, Citi, LOKALBANK, SpareBank 1, Bits, KLP, Eika, Euronext, Nordea og SEB. Utover innlegget er ingenting publisert om arbeidet, men banken sier testene skal gi praktisk erfaring, samtidig som den henter inn informasjon om tilsvarende arbeid i andre land.
Mens Riksbanken nå ber om at lovforberedelsene for en digital krona starter allerede nå, holder Norges Bank foreløpig fast ved at det ikke er grunnlag for å innføre digitale sentralbankpenger — selv om den tekniske kartleggingen av tokenisering fortsetter parallelt.
Betalningsutredningen gjennomgikk hvilke lovendringer som kunne bli aktuelle, men la ikke fram konkrete lovforslag. Ifølge utredningen må en rekke lover endres dersom en digital krona skal innføres, og det vil trolig kreve en egen lov om digital krona. I tillegg til lovarbeidet kreves det omfattende forberedelser både hos Riksbanken og i markedet. På samme måte som før Riksbanken koblet seg til ECBs betalingssystemer TIPS og T2, må banken undersøke hvordan svensk lovgivning, blant annet sikkerhetsbeskyttelsesloven, forholder seg til bruken av samme plattform som digital euro, og det må forhandles fram avtaler med ECB. For markedet vil en digital krona bli et stort utviklingsprosjekt som omfatter programvareutvikling, tilkobling til en ny teknisk plattform og systemintegrasjon — fra regnskapssystemer til kundegrensesnitt. Både Riksbanken og markedet vil i tillegg trenge en større informasjonskampanje overfor allmennheten.
Riksbanken anslår at selve gjennomføringsarbeidet vil ta minst fem år, i tillegg til tiden det tar å vedta nødvendige lovendringer. Med så lang ledetid mener Riksbanken det er grunn til å begynne forberedelsene av lovverket allerede nå, selv om Sverige til slutt skulle velge å ikke innføre en digital krona, eller å utsette en eventuell lansering. Lovforberedelsene bør etter Riksbankens vurdering starte med at det oppnevnes et offentlig utvalg, og banken sier seg klar til å bistå dersom Riksdagen ønsker å sette i gang arbeidet.
Kilder: Sveriges Riksbank, Kaupr
Du har lest det du kan lese gratis. Med en konto får du ubegrenset tilgang til alle nyheter og artikler på kaupr.io — og blir en del av nettverket av investorer, profesjonelle og builders som følger onchain finance.