Bitcoin var innom 70 000 dollar onsdag for første gang siden 2. juni. Doblede tilbakekjøp av statsobligasjoner, et kryptomøte i Det hvite hus, et nytt SEC-forslag og et teknisk brudd traff markedet samtidig og utløste tvangssalg av shortposisjoner.
Bildetekst: SEC-sjef Paul Atkins (i midten) holder innlegg etter møtet som president Donald Trump hadde med kryptobransjen og regulerende myndigheter onsdag.
Bitcoin brøt onsdag ut av handelsområdet den har ligget i siden bunnene i juni, og steg fra rundt 64 100 dollar til over 69 000 dollar. På enkelte børser var kursen kortvarig oppe i 70 000 dollar, ifølge TradingView-data fra Coinbase, for første gang siden 2. juni, før den falt tilbake. Bitcoin ligger fortsatt godt under toppnoteringen på over 126 000 dollar fra oktober i fjor.
Det regulatoriske hadde bygget seg opp i dagene før: SEC la fram et nytt regelverk tirsdag, CFTC hadde kalt inn til sitt første innovasjonsmøte, og møtet mellom kryptobransjen og Det hvite hus var allerede berammet. Samtidig hadde tradere gjennom hele august fulgt et teknisk nivå rundt 66 600 dollar. Da det amerikanske finansdepartementet onsdag doblet tilbakekjøpene av lange statsobligasjoner og rentene falt, brøt kursen gjennom dette nivået, og tvangssalg av shortposisjoner forsterket bevegelsen.
Selve utløseren kom onsdag, da finansminister Scott Bessent meldte at departementet minst dobler størrelsen på tilbakekjøpene av lange statsobligasjoner. Maksimal størrelse per operasjon i segmentene 10 til 20 år og 20 til 30 år økes fra 2 milliarder til minst 4 milliarder dollar, med virkning fra 9. september til 4. november.
Departementet begrunner økningen med at det vil gi bedre likviditetsstøtte i de lange segmentene, der markedsaktørene konsekvent har tilbudt langt mer gjeld enn departementet har vært villig til å kjøpe tilbake.
Rentene falt umiddelbart. Renten på 30-årige statsobligasjoner gikk ned til rundt 5,19 prosent, etter å ha toppet på 5,34 prosent tirsdag, det høyeste nivået siden 2007. Tiårsrenten falt til 4,65 prosent, og forskjellen mellom to- og trettiårsrenten ble klart mindre. Investorene tolket grepet som en mulig støtte for likviditeten i det amerikanske statsobligasjonsmarkedet, som er verdt over 30 000 milliarder dollar.
Tiltaket er likevel ikke kvantitative lettelser. Sentralbankens verdipapirkjøp skaper reserver og utvider Feds balanse, mens finansdepartementets tilbakekjøp først og fremst skal bedre likviditeten i papirer som allerede er utstedt. Gjeldsbyrden blir ikke mindre.
Tilbakekjøpene kom samme dag som den amerikanske statsgjelden rundet 40 000 milliarder dollar. Rundt 32 000 milliarder er gjeld til publikum, mens resten er Washington som skylder penger til egne føderale fond, blant annet trygdeordninger. Gjelden er mer enn doblet siden Trump første gang tiltrådte i januar 2017, og de siste 1 000 milliardene kom på knappe fem måneder.
Rentekostnadene er kjernen i problemet. Congressional Budget Office anslår rundt 1 000 milliarder dollar i netto renteutgifter i regnskapsåret 2026, og at beløpet kan nærme seg det dobbelte innen 2036 med dagens regelverk. Samtidig må staten refinansiere forfallende gjeld og låne mer for å dekke nye underskudd. Høyere renter gjør refinansieringen dyrere, som utvider underskuddet, som sender staten tilbake i markedet for å låne enda mer. Gjelden til publikum ligger allerede rundt 100 prosent av bruttonasjonalproduktet.
For bitcoin-miljøet skriver et slikt tall reklamen selv. Argumentet er at bitcoin har et programmert tak på 21 millioner enheter, mens ingen tilsvarende grense gjelder for hvor mye gjeld en stat kan utstede, eller hvor mange dollar som til slutt må til for å finansiere den. Hver gjeldsmilepæl gir dermed ny næring til tesen om bitcoin som knapp, ikke-statlig verdioppbevaring.
Trump lot døren stå åpen. På spørsmål om USA kan komme til å kjøpe større mengder bitcoin, sa han at det har vært diskutert, og at han vil lytte til rådene fra Atkins og hans folk.
«Det tar mye press av dollaren. Det har vært veldig, veldig bra for dollaren», sa Trump.
Det er ingen lovnad om kjøp i markedet. Den eksisterende strategiske bitcoinreserven består i hovedsak av bitcoin staten har inndratt i straffesaker, og embetsverket har fått i oppdrag å utrede budsjettnøytrale måter å utvide beholdningen på.
Senere samme dag møtte president Donald Trump ledere fra kryptobransjen og teknologiselskaper, sammen med SEC-leder Paul Atkins og CFTC-leder Michael Selig. Blant deltakerne var Coinbase-sjef Brian Armstrong, Ripple-sjef Brad Garlinghouse, Robinhood-sjef Vlad Tenev, Kraken-sjef Arjun Sethi og Chainlink Labs-sjef Sergey Nazarov. Gemini-grunnleggerne Cameron og Tyler Winklevoss deltok også, i tillegg til Nasdaq-sjef Adena Friedman og Jeffrey Sprecher, som leder Intercontinental Exchange.
Trump ba Kongressen ta neste steg og vedta det han beskrev som en rettferdig versjon av Digital Asset Market Clarity Act. Loven har stanset opp i Senatet i en strid mellom demokrater og republikanere om etikkbestemmelser, blant annet knyttet til Trumps egne interesser i sektoren. Presidenten oppga å ha tjent 1,4 milliarder dollar på krypto- og memecoin-virksomhet i 2025.
Senatet skal holde en prosedyreavstemning 15. september. Lederen av bankkomiteen, Tim Scott, sa på SALT-konferansen i Jackson Hole tirsdag at loven har gode utsikter til å komme videre i september.
«Det er ingen tvil om at dette blir lov. Det eneste spørsmålet er hvordan vi kommer i mål, og når det skjer», sa Scott.
Tirsdag, dagen før møtet, la SEC fram forslag til et nytt regelverk kalt Regulation Crypto Assets. Det skal gi et tilpasset regime for verdipapirutstedelser der investeringskontrakter involverer kryptoeiendeler, og bygger videre på tolkningsuttalelsen tilsynet ga i mars om hvordan den amerikanske verdipapirlovgivningen gjelder for kryptoeiendeler og transaksjoner med slike.
Kjernen er to unntak fra registreringsplikten i Securities Act av 1933. Det ene er et engangsunntak for utstedelser på inntil 5 millioner dollar over fire år. Det andre åpner for inntil 75 millioner dollar per tolv måneder. Begge krever at utsteder gir investorene en prinsippbasert beskrivelse av virksomheten, og utstedere under det største unntaket må i tillegg levere regnskap og rapportere løpende.
Forslaget inneholder også en betinget trygg havn fra begrepet investeringskontrakt i definisjonen av verdipapir i lovene fra 1933 og 1934. Er vilkårene oppfylt, regnes ikke kryptoeiendelen som omfattet av en investeringskontrakt i denne sammenhengen. Reglene vil dessuten gå foran delstatenes krav til registrering og godkjenning, både for utstedelser under unntakene og for visse transaksjoner i annenhåndsmarkedet.
SEC-leder Paul Atkins sier forslaget skal gi gründere og markedsaktører klare veier til å hente kapital innenfor verdipapirlovgivningen, mens Kongressen arbeider med et varig rammeverk. Den trygge havnen kan etter forslaget tre inn når en utsteder har fullført, eller permanent avsluttet, alt det vesentlige forvaltningsarbeidet selskapet lovet å utføre under investeringskontrakten. Tilsynet oppgir at målet er å gjøre det mindre attraktivt å legge virksomhet utenlands, og å utvide investeringsmulighetene for amerikanske investorer. Høringsfristen løper i 60 dager fra forslaget publiseres i Federal Register.
Også derivattilsynet CFTC beveget seg samme uke. Dagen etter møtet i Det hvite hus holdt tilsynets nyopprettede Innovation Advisory Committee sitt første møte, med kryptoregulering, bruk av kunstig intelligens i finans og prediksjonsmarkeder på dagsordenen. Selig sa i Det hvite hus at utviklingen i finans går raskt, og at tilsynet har til hensikt å holde tritt.
Selig ble utnevnt av Trump i oktober 2025 og tiltrådte som CFTCs sekstende leder i desember samme år. Han har profilert seg som en regulator som mener innovasjon bør kanaliseres, ikke begrenses. I en kronikk i The Economist 6. august argumenterte han for at tilsyn må engasjere seg aktivt i teknologisk endring framfor å reagere i etterkant.
Krypto er det mest omstridte av de tre temaene. CFTC har lenge hatt myndighet over kryptoderivater og har ført tilsynssaker der enkelte digitale eiendeler er behandlet som råvarer. Men hvor tilsynets myndighet slutter og SECs begynner i spotmarkedet, er fortsatt uavklart. CFTC regulerer allerede bitcoin- og ether-futures på CME, og avklaringer herfra kan påvirke produktutvikling, marginkrav og hvilke kryptorelaterte instrumenter børsene kan tilby.
På møtet sa Trump at Selig arbeider med å få Hyperliquid inn i USA på fullt lovlig vis, at han jobber hardt med det, og at administrasjonen gjerne vil se det skje. Tokenet HYPE steg 11 prosent på uttalelsen, og etter at møtet var over var oppgangen 22 prosent, til 72 dollar. Det er like under toppnoteringen på 77 dollar, ifølge CoinGecko.
Hyperliquid er en børs bygget på blokkjede, mest kjent for evigvarende futureskontrakter — såkalte perps — der tradere kan ta posisjoner på prisen til en eiendel uten å eie den. Kontraktene har ingen utløpsdato, og traderen kobler lommeboken sin direkte til plattformen i stedet for å opprette konto hos et meglerforetak. Veksten i Hyperliquid tidligere i år rettet ny oppmerksomhet mot et marked som lenge har vært dominert av børser utenfor USA, og som amerikanske handelsplasser nå vil ha en del av.
CFTC ga i april 2025 Coinbase Derivatives klarsignal til å tilby bitcoin- og ether-futures av perp-typen, med handelsstart i juli samme år, og ga tilsvarende tillatelse til prediksjonsmarkedet Kalshi. Å hente selve Hyperliquid inn i USA er noe annet. Amerikanske derivatbørser møter krav til registrering, kundebeskyttelse og markedsovervåking, og det er nettopp disse kravene som har holdt mange kryptoplattformer unna amerikanske kunder. Trump sa ikke hva en amerikansk versjon ville innebære, eller hvilke godkjenninger den ville kreve. Uttalelsen betyr heller ikke at CFTC har godkjent børsen.
Sammenfallet i tid er ikke tilfeldig. Ifølge Reuters er det nå tilsynene, og særlig SEC og CFTC, som skal gi kryptobransjen den regulatoriske avklaringen den lenge har etterlyst. Lovarbeidet har stanset opp, og det er lite tid igjen for Kongressen til å bli enig før neste kongressperiode. Bransjen har brukt flere hundre millioner dollar over flere år på å kjempe fram lovgivning den mener vil gi den et solid rettslig fundament.
Løsningen har en åpenbar svakhet. Regler fastsatt av et tilsyn kan endres av neste administrasjon, mens en lov vedtatt av Kongressen er langt mer krevende å reversere. Reuters peker også på at nye regler kan bli møtt med søksmål som binder dem opp i rettsapparatet lenge nok til at en ny administrasjon rekker å utsette, omskrive eller skrote dem, slik Trumps egne tilsyn har gjort med flere finansregler fra Biden-perioden. CME Group saksøkte CFTC i juni over beslutningen om å godkjenne evigvarende kryptofutures, mens Wall Street-organisasjonen SIFMA har bedt SEC vurdere begrensninger i planen om å tillate aksjehandel på blokkjede.
Bransjen tar det likevel som et framskritt. Summer Mersinger, direktør i Blockchain Association og republikansk CFTC-kommissær fra 2022 til 2025, sier at tilsynenes framrykking viser en erkjennelse av at de ikke kan sitte stille og la være å gjøre noe.
Trump brukte møtet til å ramme inn ambisjonen. Han sa at USA skal forbli den ubestridte lederen ikke bare i bitcoin og krypto, men også i teknologier som prediksjonsmarkeder og kunstig intelligens. Clarity Act omtalte han som kraftfull og gjennomarbeidet lovgivning, og koblet den til konkurransen mot Kina og andre land om å ligge fremst i utviklingen av digitale eiendeler. Han kritiserte samtidig politikken under forrige administrasjon for å ha hemmet innovasjon i sektoren.
Nivået kursen brøt gjennom, hadde tradere fulgt store deler av august. Tidligere onsdag, da kursen var opp 3 prosent siden midnatt UTC, lå den rundt 66 500 dollar, like under motstanden.
Markedstekniker Aksel Kibar i Tech Charts har vist til en omvendt hode-og-skulder-formasjon som har bygget seg opp på dagsgrafen siden bunnene i juni. Formasjonen består av tre bunner der den midterste er dypest, adskilt av kortvarige oppganger. Linjen som forbinder disse oppgangene, kalles nakkelinjen og fungerer som motstand fram til den brytes. Blant teknisk orienterte analytikere regnes mønsteret som et klassisk signal om at en nedtrend snur.
Nakkelinjen lå rundt 66 600 dollar. Et brudd over dette nivået som holder seg, bekrefter formasjonen og gir et kursmål på 76 000 dollar, ifølge Kibar. Målet beregnes ut fra avstanden mellom bunnen av hodet og nakkelinjen.
Strukturen har bygget seg opp siden begynnelsen av juni og kan ifølge analysen markere bunnen i den harde nedturen som fulgte etter toppen i oktober i fjor. Tradere følger nå med på om formasjonen bekreftes, og dermed etablerer en ny opptrend.
Kursoppgangen tvang fram en bølge av lukkede posisjoner. I løpet av én time ble shortposisjoner for 1,23 milliarder dollar likvidert, ifølge CoinGlass, med bitcoin og ether som de største postene. Over døgnet nærmet de samlede tvangssalgene seg 3 milliarder dollar.
Mekanismen forsterker seg selv. Når en shortposisjon likvideres, må børsen kjøpe tilbake eiendelen i markedet, og den kjøpingen løfter kursen inn i neste klynge av posisjoner som ryker. Det forklarer hvordan bitcoin la bak seg flere dagers kursbevegelse på én time.
Tre store aktører på Hyperliquid tapte til sammen 194 millioner dollar. Den største enkeltposisjonen var en short på 1 800 bitcoin, verdt rundt 117 millioner dollar, som ble tvangsstengt i sin helhet. To andre lommebøker mistet posisjoner på henholdsvis 677 og 500 bitcoin, ifølge blokkjededata.
Ether steg til 2 100 dollar og passerte 2 000 for første gang siden juni, mens solana var opp 7 prosent. Åpen balanse i ether-derivater økte til 13 milliarder dollar før den falt tilbake, et tegn på at tradere også bygget opp belånte posisjoner på oppsiden. Gull steg 2,7 prosent, til det høyeste siden begynnelsen av juni.
Kryptorelaterte aksjer steg mer enn bitcoin selv. Strategy og Bitmine Immersion Technologies var begge opp 13 prosent, Bullish rundt 13, Coinbase 11 og Circle nær 10.
Oppgangen endrer likevel lite på året som helhet. Strategy er ned 39 prosent hittil i år, Coinbase 35 og Bitmine 33, målt fra tirsdagens slutt.
Analytiker Owen Lau i Clear Street peker på to mulige forklaringer på at disse aksjene gjorde det bedre enn resten av sektoren: at investorer tar gevinst i AI-aksjer og flytter kapital til andre deler av markedet, og fornyet optimisme rundt Clarity Act.
Referatet fra Federal Reserve, som ble offentliggjort onsdag, ga mindre støtte til oppgangen. På julimøtet ble styringsrenten holdt i intervallet 3,50 til 3,75 prosent, men tre regionale sentralbanksjefer dissenterte og gikk inn for en heving. Mange mente også at en strammere pengepolitikk kan bli nødvendig dersom inflasjonen ikke faller.
De fleste venter at inflasjonen avtar mot slutten av året, etter hvert som effektene av tollsatser og tidligere økninger i energiprisene fases ut. Samtidig ser de risikoen for høyere inflasjon som størst, noe som holder muligheten for rentehevinger åpen.
Kapitalforvalteren VanEck skrev i en rapport publisert tirsdag at åtte av tolv kapitulasjonssignaler i selskapets bitcoin-oversikt nå utløses, basert på data fram til 11. august.
VanEck tolker det som at markedet er i en sen fase av nedturen, og at neste akkumulasjonsfase kan starte allerede i september. Med unntak av 2011-syklusen har de tre siste bjørnefasene i snitt vart 12,7 måneder fra topp til bunn, og den nåværende nedturen fra rekordnivået i oktober 2025 er inne i sin tiende måned.
Forvalteren påpeker samtidig at den selv hadde ventet en dypere bunn i denne syklusen. Fallet på rundt 49 prosent ligger godt innenfor tidligere fall fra topp til bunn på mellom 78 og 94 prosent.
Verdens største kapitalforvalter BlackRock mener fallet på over 50 prosent fra toppen i oktober 2025 ikke rokker ved investeringscaset for bitcoin. Forvalteren tilskriver nedgangen for høy belåning, endrede kapitalstrømmer og skiftende makroforventninger, ikke svikt i den underliggende tesen.
Åpen balanse i kryptoderivater hadde passert 90 milliarder dollar nær toppen, og rundt 80 prosent lå i evigvarende futureskontrakter utenfor CME. Da tollsjokk og endrede renteforventninger traff risikoaktiva, forsterket tvangssalgene fallet. BlackRock peker også på at langsiktige eiere justerte posisjonene sine rundt det psykologisk viktige nivået på 100 000 dollar, og på svakere etterspørsel fra selskaper som holder digitale eiendeler i balansen.
Børsnoterte bitcoinprodukter hentet inn rundt 60 milliarder dollar fra lansering fram til oktober 2025, etterfulgt av over 5 milliarder i netto uttak da oppmerksomheten flyttet seg mot andre områder. AI-fond hentet inn over 46 milliarder i samme periode. BlackRock mener dette viser hvor raskt kapital roterer når fortellingen i markedet endres, ikke at investorene har forlatt bitcoin.
Argumentasjonen for det lange løpet hviler på at tilbudet er fast og ikke kan økes av en sentralbank, at institusjonell tilgang er utvidet gjennom regulerte børsnoterte produkter, og at reguleringen har blitt mer støttende. BlackRock viser også til at bitcoin kan bevege seg annerledes enn tradisjonelle aktiva, og at eiendelen kan gi beskyttelse mot fallende kjøpekraft i vanlig valuta. En oppdatert tiårsanalyse fra selskapet viser at en allokering på 1 til 2 prosent kan bedre risikojustert avkastning i en tradisjonell 60/40-portefølje, men utfallet avhenger sterkt av hvilken periode og hvilke forutsetninger som legges til grunn.
Et arbeidsnotat publisert 18. august av Federal Reserve Bank of Chicago finner at bitcoin har blitt mer aksjelignende: «finansialiseringen» av bitcoin har ført eiendelen inn i samme sfære som aksjer. Forskerne har målt hvor mye bitcoin svinger i takt med ulike markeder. Siden rundt 2020 har kursen fulgt aksjemarkedet stadig tettere, mens den ikke har noen målbar sammenheng med statsobligasjoner. Og det er det brede aksjemarkedet, målt ved Dow Jones, som gir utslaget — ikke den teknologitunge Nasdaq. Bitcoin er altså ifølge forfatterne ikke først og fremst en teknologiinvestering, men en aktivaklasse som følger brede stemninger i aksjemarkedet.
Asiatiske aksjer steg torsdag, ledet av teknologiselskaper som dagen før var blitt hardt straffet av renteoppgangen. Seoul ledet an, med en Kospi-indeks som på det meste var opp over 6 prosent. Brikkeprodusenten SK hynix steg mer enn 12 prosent, hjulpet av et tilbakekjøpsprogram på 29 milliarder dollar selskapet varslet onsdag, mens Samsung la på seg nesten 9 prosent. Tokyo, Hongkong, Shanghai, Sydney, Wellington og Manila steg også.
Nikkei-indeksen var opp 1 prosent, Hang Seng 0,7 prosent og Shanghai-børsen 0,4 prosent ved 02.30 GMT. Dollaren stabiliserte seg etter fallet, mens gull passerte 4 500 dollar for første gang siden begynnelsen av juni.
Kilder: SEC, Chicago Fed, Reuters, Bloomberg, AFP, Bitcoin.com News, BeInCrypto, Crypto Briefing, CoinDesk, CryptoSlate, FXStreet, Stocktwits, Coinpedia, 24/7 Wall St.
Du har lest det du kan lese gratis. Med en konto får du ubegrenset tilgang til alle nyheter og artikler på kaupr.io — og blir en del av nettverket av investorer, profesjonelle og builders som følger onchain finance.
