I en bloggpost går generalsekretær i Blockchain Sweden, Pehr Granfalk, rett inn i den heteste reguleringsdebatten i europeisk krypto: hvem som bør føre tilsyn med markedet. Med utgangspunkt i forslaget om å gi ESMA direkte tilsyn med alle kryptotjenestetilbydere i EU, viser han hvordan dagens fragmenterte praksis skaper usikkerhet, høyere kostnader og dårligere vilkår for seriøse aktører. Granfalk argumenterer for at en mer enhetlig europeisk modell er en forutsetning for rettferdig konkurranse, høyere innovasjonstakt og sterkere digital konkurransekraft for Sverige og Europa.
Secretary General of Blockchain Sweden. Extensive experience in politics, the public sector, and strategic leadership, including serving as Chair of the Municipal Executive Committee in Solna and holding assignments in the EU’s Committee of the Regions. Currently working in the EU on the Digital Omnibus and the AI Act, with a focus on simplifying regulations. Member of Blockchain for Europe’s Advisory Council.
Innlegget har i en annen versjon også vært publisert i Dagens Industri.
I en bransje der desentraliserte løsninger er ledende prinsipp, ser vi plutselig en mulighet i sentralisering. En sentralisering som gir svenske og øvrige europeiske selskaper tydelige regler, forutsigbare prosesser og like vilkår. Det får vi ikke gjennom 27 nasjonale tilsynskulturer, men gjennom en felles europeisk modell som styrker både konkurransen og innovasjonstakten.
EU-kommisjonen har lagt frem en omfattende reformpakke for Europas finansmarkeder, Market Integration Package (MIP). Dette er den største endringen av finansmarkedstilsynet på over et tiår, og Sverige bør aktivt støtte kommisjonens linje.
Den mest betydningsfulle endringen gjelder kryptomarkedet. Kommisjonen foreslår at European Securities and Markets Authority (ESMA) skal få direkte tilsyn med alle kryptotjenestetilbydere (CASP) i EU. Dette innebærer en tydelig oppgradering fra dagens modell, der hver medlemsstat selv analyserer, tolker og anvender MiCA-regelverket.
Kommisjonens begrunnelse er enkel. Den europeiske kapitalmarkedet er i dag splittet, med store forskjeller i nasjonalt tilsyn, teknisk kompetanse, regulering og risikovurdering. Ifølge kommisjonen fører dette til fragmentering, hindringer for grensekryssende kapitalstrømmer og økte kostnader for bedrifter. Dette er særlig tydelig på kryptoområdet, der 27 nasjonale tolkninger av et avansert, digitalt og grenseløst regelverk gjør markedet mindre effektivt og mindre konkurransedyktig.
Blockchain Sweden har i løpet av høsten analysert hvordan MiCA praktiseres i ulike medlemsland. Bildet bekrefter kommisjonens situasjonsbeskrivelse. I flere land får selskapene løpende dialog, saksbehandling på engelsk og støtte fra spesialiserte MiCA-team i tilsynsmyndighetene. I Sverige er prosessen mer begrenset, mindre forutsigbar og betydelig mer kostbar. Dette gjør at svenske selskaper konkurrerer mot andre EU-aktører på en ujevn spillebane.
Samtidig er det viktig å se at EU-kommisjonens reformarbeid ikke bare handler om tilsyn, men om å legge grunnlaget for en modern og konkurransedyktig europeisk finans- og industristruktur. En sentral del av MIP-forslaget er derfor å bygge ut og skalere opp den såkalte DLT-piloten, der banker og markedsaktører får teste handel, clearing og oppgjør med blokkjebasert infrastruktur. I dag er piloten sterkt begrenset både i omfang og volum.
Kommisjonen vil nå åpne den for flere aktører og større transaksjoner – et tydelig tegn på at EU ser blokkjeden som en strategisk framtidsarena. Hvis Europa skal styrke sin teknologiske og industrielle konkurransekraft, må unionen for alvor begynne å utvikle, teste og implementere blokkjebaserte løsninger i stor skala. Her er ikke Sverige ledende i dag, og nettopp derfor er det enda viktigere at vi aktivt støtter EUs ambisjon om å bygge en moderne digital markedsinfrastruktur.
Det er verdt å merke seg at desentralisert teknologi som blokkjeder ikke står i motsetning til sentralisert tilsyn. Tvert imot kan en felles europeisk tilsynsmodell gi reell likebehandling for innovasjon og vekst. Når selskaper vurderes etter de samme kriteriene, i den samme prosessen, av en myndighet med spesialisert kompetanse, reduseres risikoen for nasjonale skjevheter som i dag stiller svenske selskaper dårligere.
Men Sverige, som ikke har en stor europeisk finansmetropol, men derimot en voksende og internasjonalt orientert tech-, fintech- og Web3-sektor, har alt å vinne på en mer enhetlig og sentralisert EU-modell.
Sverige bør derfor aktivt støtte Kommisjonens arbeid på dette området. Flere medlemsstater vil komme til å verne om sine nasjonale tilsynsmodeller, særlig land der finanssektoren drar fordel av at regelverket forblir fragmentert. Regjeringen bør i ministerrådet arbeide for at forslaget ikke vannes ut, men blir den reformen Europa trenger for å styrke sin digitale konkurransekraft.
Svenske selskaper fortjener tydelige regler, forutsigbare prosesser og like vilkår. Det får vi ikke gjennom 27 ulike tilsynskulturer, men gjennom en felles europeisk modell som styrker både konkurransen og innovasjonstakten.