Blir bitcoin en del av dagens finanssystem, eller blir finanssystemet bygget på Bitcoin? Her er scenariene som diskuteres.
Skal bitcoin brukes mer til betalinger, må flere ting skje. Flere må både tjene og bruke bitcoin, og kursen må bli mer stabil.
Teknologien må også skalere. Lag 2-løsninger som Lightning-nettverket gjør små betalinger raske og billige, men er ennå lite brukt. Skatteregler der hvert kjøp utløser gevinstskatt, er også en hindring.
Å bli regneenhet betyr at varer og avtaler rutinemessig prises i bitcoin. Det er et langt større skifte.
En vei som diskuteres, er at råvarer som energi begynner å handles og gjøres opp i bitcoin. Enkelte stater har også begynt å holde bitcoin i sine reserver.
Bankene tar bitcoin inn i steg. Først kommer indirekte eksponering gjennom fond og børsnoterte produkter, deretter oppbevaring og handel for kundene.
Senere kan det komme lån med bitcoin som sikkerhet og betalingstjenester bygget på Bitcoin. Hvert steg knytter bitcoin tettere til det tradisjonelle finanssystemet.
I det ene scenariet blir bitcoin finansialisert. Det blir en viktig eiendel i dagens system, med fond, derivater og lån, men systemet selv består som før.
I det andre scenariet, ofte kalt bitcoinisering, blir Bitcoin selve grunnmuren. Nye tjenester bygges direkte på Bitcoin, og mer økonomisk aktivitet gjøres opp i bitcoin.
Blant tilhengerne er synet delt. Noen ser finansialiseringen som et tegn på modenhet, mens andre advarer mot at gjeld og motpartsrisiko kommer tilbake gjennom mellomledd.
Hvilken vei bitcoin tar, avhenger av teknologi, regulering, økonomi og brukernes valg. Ingen av utfallene er gitt.