Tre lag nådde finalen i Blockathon Stockholm med svar på problemer fra AIMS-Management, svenske Røde Kors og UNICEF. Alle bruker blokkjeden til å verifisere at en kreatør har godkjent innhold, at en melding er ekte og at bistand er levert.
Bildetekst: Finalister, jurymedlemmer, mentorer og arrangører samlet etter Demo Day i Stockholm.
Finalistene i Blockathon Stockholm presenterte løsningene sine på demodagen i Kungsträdgården torsdag. Hvert lag svarte på én av tre problemstillinger som Kaupr har presentert i Onchain Build.
Laget bak OWND svarte på problemstillingen fra Madina Saleh i AIMS-Management om kreatører som får ansiktet sitt gjenskapt uten å bli spurt, og tok utgangspunkt i kreatørens egen situasjon. Laget beskrev hvordan noen kan legge ut en video der hun sier noe hun aldri har sagt, og få både følgerne og merkevarene til å tro på den. I dag kan ingen bevise at det ikke var henne, mente laget.
Løsningen snudde problemet. I stedet for å prøve å avsløre innhold laget med kunstig intelligens, dokumenterte OWND hva kreatøren faktisk hadde godkjent. Hver fil fikk et digitalt fingeravtrykk som samtykket ble knyttet til, og ble filen endret, stemte den ikke lenger med det hun hadde sagt ja til. Ingen personopplysninger ble lagt på blokkjeden.
«Blokkjeden gjør ikke en falsk påstand sann. Den gjør en sann påstand umulig å slette», sto det i presentasjonen til laget, som ga løsningen slagordet «Proof that it is you».
Laget viste til at EUs AI Act siden 2. august har krevd merking av innhold laget med kunstig intelligens, og beskrev OWND som den andre halvdelen: om personen faktisk har sagt ja.
FirstMark svarte på problemstillingen fra Melanie Rideout i svenske Røde Kors om tre retninger for teknologi i humanitært arbeid, og bygde på to av dem: krisekommunikasjon og verifiserbar informasjon. Laget beskrev problemet slik at feilinformasjon og innhold laget med kunstig intelligens gjør det vanskeligere å vite om en melding faktisk kommer fra svenske Røde Kors.
Løsningen fikk navnet FirstMark, med undertittelen «Verifiable crisis messages». Avsenderen signerte meldingen digitalt og bestemte hvor lenge den skulle gjelde. Mottakeren så at innholdet var verifisert, og kunne åpne en kvittering som viste hvem som hadde sendt meldingen, når den ble publisert, når den gikk ut, og et digitalt fingeravtrykk av innholdet. Ideen var at fingeravtrykket skulle registreres på blokkjeden og selve meldingen lagres et annet sted.
Laget pekte selv på at tilliten også forutsetter at man vet hvem signeringsnøkkelen tilhører.
U-proof svarte på problemstillingen fra Arun Maharajan i UNICEF om bevis fra felten. Laget bak besto av Ashita C. Kolla, Catalina Pizarro, Eylül Balcilar og Hadisa Anwari. De formulerte UNICEFs problem som å fange troverdige bevis på at programmene virker, direkte fra felten. Bevisene skulle sendes inn av innbyggerne selv, tas på stedet og kunne verifiseres og spores.
Laget viste en nettapp for mobil der brukeren tok bilde med kameraet i appen, og posisjon og tidspunkt ble lagt ved automatisk. UNICEF gikk gjennom innsendingen før den ble godkjent. Der Arun Maharajan brukte toaletter, solcellepaneler og vaksinasjoner som eksempler, demonstrerte laget løsningen på et ernæringsprogram der mottakerne fotograferte måltidene sine.
Bildet ble lagret i UNICEFs egen database, mens et fingeravtrykk av bildet, sammen med område og tidspunkt, ble registrert på blokkjeden Base. Slagordet var «Aid that's verified, every proof».
Kilder: FirstBlock-athon, OWND, FirstMark, U-proof, Kaupr
Du har lest det du kan lese gratis. Med en konto får du ubegrenset tilgang til alle nyheter og artikler på kaupr.io — og blir en del av nettverket av investorer, profesjonelle og builders som følger onchain finance.
