En ny kategori finansaktører er i gang med å bygge nye konsumentbanker, der dollar og euro flyttes som stablecoins. Stablecoin-neobanker er en hybrid mellom fintech og krypto, med døgnåpne, billigere internasjonale betalinger som konkurransefortrinn.
GENIUS Act, som ble vedtatt i fjor, ga sektoren et regulatorisk fotfeste i USA. En av de nye aktørene, RedotPay, har allerede passert fem millioner kunder, mens MoneyGram har lagt om til stablecoinbaserte oppgjør.
Det globale finanssystemet beveger seg i retning av at tradisjonell fintech og blokkjedeøkonomien smelter sammen. Moderne bank-apper har polerte grensesnitt, men hviler i bunn på oppgjørsinfrastruktur som er treg, kostbar og bundet til åpningstidene i banksystemet. Stablecoin-neobankene posisjonerer seg i dette gapet: de gir kunden noe som ser ut og oppleves som en vanlig nettbank, mens pengene i bakgrunnen flyttes som digitale dollar eller euro på en blokkjede. Det er ikke en marginal teknisk variasjon. Det er et forsøk på å bygge om selve oppgjørslaget i forbrukerbanken — og kapitalen, kundene og det regulatoriske rammeverket har begynt å falle på plass.
En stablecoin-neobank er en hybrid finansplattform som tilbyr en konto som ligner en vanlig bankkonto, men som i hovedsak opererer på blokkjedenettverk. Til forskjell fra en ikke-forvaltet kryptolommebok, der brukeren selv må håndtere private nøkler, er de fleste stablecoin-neobankene forvaltede løsninger. Kunden setter inn vanlige penger eller stablecoins, holder en saldo og betaler gjennom et grensesnitt som ligner enhver moderne bankapp.
Forskjellen ligger i hva som skjer under panseret. Innskudd konverteres ofte til, eller gjøres opp som, stablecoins som USDC, USDT eller euro-baserte digitale verdier. Resultatet er at kunden i praksis holder en digital dollar- eller euro-fordring som kan flyttes 24/7 på en blokkjede, men som presenteres som en helt vanlig saldo i appen. Når kortet dras hos en butikk, konverteres saldoen i sanntid til lokal valuta — usynlig for både kunden og brikkterminalen.
Den klareste eksponenten er Hong Kong-baserte RedotPay, som ble grunnlagt i 2023. Selskapet oppgir over fem millioner kunder i mer enn 100 land og et årlig transaksjonsvolum på rundt ti milliarder dollar. I september 2025 hentet RedotPay 47 millioner dollar i en strategisk runde med Coinbase Ventures, Galaxy Ventures og Vertex Ventures blant investorene, og oppnådde unicorn-status. Modellen er enkel sett utenfra: kunden setter inn bitcoin, ether, USDT eller USDC, får et virtuelt eller fysisk Visa-kort og kan bruke saldoen hos rundt 130 millioner brikkesteder verden over.
Plasma One retter seg særlig mot markeder der etterspørselen etter dollar er størst — selskapet trekker frem Istanbul, Buenos Aires og Dubai. Plattformen tilbyr en betalingskort utstedt med Visa-lisens i over 150 land, avkastning på stablecoin-saldo og gebyrfrie USDT-overføringer i appen. Gnosis Pay går en annen vei og tilbyr et Visa-sertifisert debetkort som kobles direkte mot kundens egen kryptolommebok — det er kunden, ikke plattformen, som forvalter pengene.
Den operasjonelle arkitekturen fungerer som en sluse mellom fiat-økonomien utenfor blokkjeden og verdioverføring på blokkjeden. Tre byggeklosser bærer modellen: inn- og utveksling mot vanlig valuta, oppbevaringsløsninger og oppgjør på blokkjede. Når en kunde setter inn penger via bankoverføring eller kort, konverterer neobanken eller en regulert partner beløpet til en tilsvarende stablecoin. Den digitale verdien holdes så enten i en samlet forvaltet lommebok eller på en individuell smartkontraktsadresse.
Det er i selve oppgjøret at innovasjonen ligger. En tradisjonell betaling over landegrenser går gjennom en kjede av korrespondentbanker som utveksler meldinger, der hvert ledd legger på et gebyr og en forsinkelse. På en stablecoin-neobank gjøres oppgjøret direkte på en offentlig eller privat blokkjede. Det åpner for et oppgjør der overføringen av verdi skjer samtidig med at transaksjonen bekreftes. Resultatet er oppgjør på sekunder eller minutter, uavhengig av tidssone og helligdager.
Bak de nye konsumentbankene har det vokst frem et eget infrastrukturlag som leverer "stablecoin banking" som tjeneste til andre selskaper. Crossmint er et eksempel. Selskapet leverer programmerbare smartkontrakt-lommebøker, AML-screening gjennom Elliptic, etterlevelse av FATFs travel rule via NotaBene, og inn- og utvekslingsfunksjoner i hundretusenvis av lokasjoner globalt. Kundelisten omfatter blant andre MoneyGram, som ifølge Crossmint gikk fra konsept til lansering av stablecoin-baserte internasjonale pengeoverføringer på rundt to måneder.
For etablerte fintech- og betalingsselskaper betyr dette laget at de kan tilby stablecoin-funksjoner uten å bygge oppgjørsteknologi, lisensportefølje og blokkjedeintegrasjon selv. For nye aktører senker det inngangsbarrieren betydelig. Det er en parallell til hvordan Stripe i sin tid løftet kortbetaling fra et bankprosjekt til et API-kall.
I Europa er kategorien yngre, men ikke fraværende. Franske Deblock, grunnlagt av tidligere Revolut- og Ledger-folk, kombinerer en fransk IBAN, debetkort og en ikke-forvaltet kryptolommebok der kunden selv eier nøklene. Plattformen har både elektronisk pengeinstitusjon-lisens og det som oppgis å være Frankrikes første MiCA-lisens, og tilbyr opptil seks prosent årlig avkastning i euro ved at innskudd konverteres til stablecoins og settes ut i DeFi-protokoller. Brighty, en EU-regulert app rettet mot frilansere og digitale nomader, kombinerer IBAN, kort og krypto-lommebok i samme grensesnitt med stablecoin-vaults som genererer avkastning. Sveitsiske Fiat24 går lenger og driver en fullt on-chain forbrukerbank.
Forskjellen mellom de europeiske og de globale aktørene handler i stor grad om regulering. EU har siden desember 2024 hatt MiCA fullt operativt, med separate kategorier for e-pengetokens og aktiva-refererte tokens, og rammeverket gir lisensiert virksomhet rett til å passere hele unionen.
Det nordiske bildet er tydelig: ingen ren stablecoin-neobank har foreløpig etablert seg i Norge, Sverige, Danmark eller Finland. De etablerte digitale bankene i regionen — Lunar, P.F.C., Northmill, Klarna, Bank Norwegian — er bygget på tradisjonelle betalingsplattformer og har ikke beveget seg over på stablecoin-oppgjør. I praksis betyr det at en nordisk forbruker som ønsker en konto i digitale dollar med kort og 24/7-overføringer, må gå til ikke-nordiske aktører som RedotPay, Deblock eller Brighty.
Baltikum har derimot blitt et regulatorisk knutepunkt. Litauen har implementert MiCA i et høyt tempo og har gitt Robinhood Europe sin første CASP-lisens i landet, mens selskaper som Ambr Payments er registrert som utstedere av e-pengetokens. Det betyr at lisensene og rammeverket for å bygge stablecoin-tjenester for et europeisk marked allerede ligger i Vilnius og Tallinn. Manglende synlighet er ikke det samme som manglende infrastruktur. Spørsmålet for det nordiske og baltiske markedet er heller hvor lenge det går før noen velger å bygge en forbrukerrettet stablecoin-neobank med utgangspunkt i denne lisensportefølgen.
Kilder: Chainlink, Crossmint, Neobanque.ch, PANews, Bank of Lithuania
