Fra 2027 får norske banker plikt til å støtte den digitale EU-lommeboken, ifølge det norske Digitaliseringsdirektoratet. Lovgrunnlaget er sendt til departementet, og løsningen testes i pilot med Mastercard og Amadeus.
Bildet: Tor Alvik på Finans Norges betalings- og digitaliseringskonferanse.
EUs eIDAS 2.0-regelverk innfører digitale ID-lommebøker som skal gi innbyggere en identitet som fungerer på tvers av landegrensene i EU/EØS, og som i tillegg til å bekrefte hvem du er, også kan bevise hva du har rett til å gjøre — som førerkort, alder eller yrkesgodkjenninger. Siden forordningen er EU-rett gjennom EØS-avtalen, blir den norsk lov ord for ord når den innføres. Fagdirektør Tor Alvik i det norske Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) presenterte status for det norske arbeidet på Finans Norges betalings- og digitaliseringskonferanse.
Regelverket innfører en plikt for alle som tilbyr sterk kundeautentisering — som pålogging i nettbank — til å ta den digitale EU-lommeboken i bruk for disse tjenestene. I EU gjelder fristen fra 2027. I Norge vil fristen følge det som kommer i det norske lovverket, men Alvik sier bankene bør forvente europeiske kunder som vil bruke lommeboken også i norske nettbanker.
Tjenestene vil komme i tillegg til ordinære innloggingsløsninger. Alvik pekte på at aktører som Stø kan få en rolle som mellomlag mellom lommeboken og finansnæringen — en egen del av forordningen beskriver et liknende mellomlag for det offentlige.
Digdir har gjennomført en konseptvalgutredning som svarer på hvordan regelverket skal innføres i Norge, og dette ligger nå til regjeringsbeslutning. Samtidig har direktoratet forberedt selve lovinnføringen og sendt grunnarbeidet til departementet, slik at den ordinære lovprosessen i Norge kan starte.
Digdir har også bygget en pilot — kalt en «sandkasse» — der næringsaktører kan teste hvordan den digitale lommeboken fungerer i praksis. Alvik sier Digdir har samarbeidet med blant andre Mastercard og Amadeus i storskalapiloter som viser hele reisekjeden — fra billettkjøp til flyreise, billeie og hotell — for å teste betalingsbevis i lommeboken.
Flere europeiske land er lenger fremme enn Norge. Tyskland har kjørt et forprosjekt på rundt 1,9 milliarder kroner og lanserer sin første lommebok i januar, en løsning Romania også har tatt i bruk som åpen kildekode. Danmark lanserte sin løsning sommeren 2026, Finland har konkrete planer og er i gang, mens Sverige — som Norge — bruker mer tid. Også Frankrike, Spania og Italia investerer tungt.
Alvik sier regelverket skal gjøre lommebøkene like på tvers av land, og peker på at loven krever at staten tilbyr lommeboken gratis til innbyggerne og bærer kostnadene ved innrullering og ID-kontroll. Det skal også finnes gratis valideringsmekanismer som banker og andre kan bruke til å bekrefte brukeres identitet, samt gratis signering for private bruksområder.
Kilder: Digitaliseringsdirektoratet
Du har lest det du kan lese gratis. Med en konto får du ubegrenset tilgang til alle nyheter og artikler på kaupr.io — og blir en del av nettverket av investorer, profesjonelle og builders som følger onchain finance.