Neste uke legger Blockchain Sweden frem en ny bransjerapport om hvordan den svenske blokkjedeindustrien har det i 2025. Før oppdateringen kommer, er det nyttig å minne om hovedfunnene fra 2024‑rapporten – som beskrev en bransje med sterke forutsetninger, men krevende rammevilkår i hjemmemarkedet.
2024‑rapporten starter med fundamentet: Sverige har historisk vært tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi, med eksempler som Spotify, Klarna og Ericsson. Landet har høy digital modenhet, godt utbygget infrastruktur og en stor base av kvalifisert teknisk arbeidskraft. For blokkjedeaktører betyr det relativt enkel tilgang til kompetanse, og mulighet til å bygge videre på eksisterende fintech‑ og IT‑miljøer.
Rapporten peker også på at MiCA gir svenske selskaper tilgang til hele EU‑markedet fra en svensk lisens, og at landets tradisjon for forbrukerbeskyttelse og etterlevelse kan være en styrke når blokkjede beveger seg inn i mer regulerte segmenter. Samtidig beskrives selve blokkjedemarkedet som «lite, men med betydelig potensial» – særlig dersom teknologien kobles til områder der Sverige allerede står sterkt, som finans, spill og bærekraft.
Når selskapene i rapporten vurderer forretningsklimaet, tegnes et mer blandet bilde. Tilgang på kompetanse og relasjonen til de fleste offentlige myndigheter trekkes frem som positive faktorer. Det er relativt enkelt å etablere selskap, og dialogen med enkelte etater – særlig Skatteetaten – beskrives som profesjonell og løsningsorientert.
De største problemene knyttes til banker og deler av finanssektoren. Flere aktører forteller om betydelige utfordringer med å få på plass grunnleggende banktjenester og forsikringer, selv når virksomheten er regulert og tilpasset MiCA. I tillegg peker mange på et tydelig gap mellom ambisjonene om å være en teknologinasjon og hvor lite konkret blokkjedeteknologi er adressert i politikk og strategi. Helhetsvurderingen i rapporten er at klimaet heller mer mot «krevende» enn «gunstig» for blokkjedeselskaper som vil bygge og skalere fra Sverige.
Et av de mest tydelige funnene i 2024‑rapporten er kombinasjonen av optimisme og usikkerhet. Mange selskaper beskriver fremtidsutsiktene som «forsiktig positive» eller «full fart fremover» for egen virksomhet. De opplever at teknologien modnes, at regulering begynner å falle mer på plass, og at dialogen inn mot andre bransjer sakte, men sikkert blir mer konkret.
Samtidig har 84 prosent av selskapene i undersøkelsen vurdert å flytte virksomheten ut av Sverige. Blant selskapene med omsetning over én million kroner, var det bare ett som ikke hadde vurdert en slik flytting. Begrunnelsene spenner fra banktilgang og usikkerhet rundt regelverk til sikkerhetssituasjonen for personer knyttet til krypto og digitale aktiva. Det overordnede spørsmålet som reises, er derfor ikke om blokkjede har en fremtid – men om hvor den fremtiden skal realiseres.
Rapporten bruker også plass på å beskrive hvordan misforståelser påvirker klimaet rundt blokkjede. Mange beslutningstakere og deler av offentligheten kobler fortsatt teknologien direkte til spekulativ krypto, kriminalitet og høyt energiforbruk. Selskapene i undersøkelsen peker på at denne narrativen, kombinert med høy tillit til myndigheter og tilsyn, gjør det vanskeligere å få gjennomslag for seriøse prosjekter – selv når disse er regulerte og compliance‑drevne.
I intervjuene etterlyser flere en tydeligere posisjon fra Sverige som stat: om landet ønsker å ta en aktiv rolle i å utvikle og teste blokkjedeløsninger, eller om man velger å stå mer på sidelinjen mens andre jurisdiksjoner går raskere frem. For industrien handler det både om forutsigbarhet og om signaler til banker, investorer og internasjonale partnere.
Til tross for utfordringene peker respondentene i 2024‑rapporten på flere områder der de mener Sverige har gode muligheter. To områder trekkes spesielt frem: tokenisering av virkelige aktiva (Real World Assets) og gaming. I RWA‑sporet handler det om å utnytte en stabil økonomi, et modent eiendomsmarked og sterke tradisjoner for regulert kapitalforvaltning til å teste nye, mer digitale eierskapsmodeller.
På spillsiden bygger argumentet på at Sverige allerede har en spillindustri som står for betydelige eksportinntekter. Her ser mange for seg at Web3‑mekanismer – digitalt eierskap, samlerobjekter, nye bruker‑ og inntektsmodeller – kan kobles inn uten at man trenger å «finne opp alt på nytt». I tillegg nevnes blant annet finansielle tjenester, logistikk og merkevare/lojalitetsprogrammer som felt der blokkjedeteknologi kan få økende betydning over tid.
Med dette som utgangspunkt blir noen spørsmål naturlige når Blockchain Sweden nå legger frem en oppdatert bransjerapport for 2025: om vurderingen av forretningsklimaet har endret seg, om dialogen med banker og finansinstitusjoner ser annerledes ut, og om MiCA i praksis har gitt mer forutsigbarhet for svenske aktører.
Minst like interessant er det om vi ser flere konkrete prosjekter innen spill, RWA og andre sektorer som har tatt steget fra pilot til drift – og om det i så fall gjenspeiles i hvordan industrien vurderer sin egen fremtid i Sverige. Det er disse linjene den nye bransjerapporten kan hjelpe oss å følge videre når den legges frem på lanseringseventet 10. mars.
