DNB-direktør Ole Morten Sunde mener samarbeid mellom bank og myndigheter må til for å løse tokenisering. Store, pågående prosjekter har allerede løst en klassisk utfordring: å flytte bankpenger direkte på tvers av banker, sentralbanker og valutaer.
Bildet: Ole Morten Sunde (DNB) på Finans Norges betalings- og digitaliseringskonferanse, med presentasjonen «Vi har gjort det før» i bakgrunnen.
Ole Morten Sunde, som leder arbeidet med tokenisering i DNB, talte på Finans Norges betalings- og digitaliseringskonferanse. Sunde pekte på to hovedbudskap: samarbeid mellom bank og myndigheter blir avgjørende, og at betalinger og verdipapirer – som i mange tiår har tilhørt hver sin verdikjede – nå kan møtes på samme digitale register, bygget på blokkjedeteknologi.
Sunde beskrev dagens oppgjørssystem som et langbord: kjøpere i den ene enden, selgere i den andre, med meglere, banker, en verdipapirsentral og en sentralbank mellom – hver med sin egen bok som må stemmes av. Systemet fungerer, men er tidkrevende og kostbart, og neste høst innføres T+1-oppgjør i Europa, som halverer tiden. Tokenisering gjør i stedet oppgjøret til et rundbord: aktorene deler et felles register, penger og verdipapirer gjøres opp i samme øyeblikk (atomisk oppgjør), og transaksjoner kan programmeres som smarte kontrakter – for eksempel at penger automatisk flyttes når verdipapiret leveres.
Sunde mener man ikke får ut de fulle effektene av tokenisering uten å få med alle komponentene og aktørene – derfor blir samarbeid mellom det offentlige og det private avgjørende. Sunde understreket at dette har man gjort før.
Han trakk en historisk parallell til 1985, da bankene, meglerne og Norges Bank gikk sammen om å etablere Verdipapirsentralen og fikk bort papirene – et samarbeid som siden har gitt løsninger som BankAxept, BankID og Vipps.
DNB har på sin side valgt å investere kompetanse og testing i tokenisering av bankinnskudd, både i samarbeid med Norges Bank og nå også gjennom CBMT, Commercial Bank Money Token – et bankledet initiativ med opphav i den tyske bankbransjen, der DNB nylig koblet på norske kroner ved siden av euro, dollar og yen. Sunde var tydelig på at CBMT fortsatt er et sandkassemiljø: bankene tester og lærer hvordan bankpenger kan overføres på denne måten, innenfor dagens bankregler.
I CBMT-prosjektet ser man nå også på hvordan bankpenger kan bygges inn i ERP-systemer, slik at bedrifter kan betale direkte derfra uten mellomledd, og på hvordan de samme, «smartere» pengene kan brukes i agentiske betalinger – der en AI-agent utfører betalingen på vegne av en kunde. Begge deler er fortsatt tidlig og uutforsket i stor skala.
I en paneldebatt senere på konferansen pekte Sunde på at tokenisering av bankpenger likevel ikke er teori. Store, pågående prosjekter har allerede gjennomført live overføringer av bankpenger med ekte penger. Det har skjedd på tvers av flere banker, flere sentralbanker og flere valutaer – ikke via SWIFT-nettverket, men direkte mellom de deltakende bankene.
Ifølge Sunde løser dette det som har vært en akilleshel for bankinnskudd sammenlignet med stablecoin: at pengene låses fast ett sted. Når bankpenger kan flyttes mer effektivt mellom banker og landegrenser, frigjøres kapital. Volumet øker. Han beskriver det som et «win-win-win-scenario» for kunder, banker og samfunnet.
Kilder: DNB
Du har lest det du kan lese gratis. Med en konto får du ubegrenset tilgang til alle nyheter og artikler på kaupr.io — og blir en del av nettverket av investorer, profesjonelle og builders som følger onchain finance.