I et intervju med Kaupr advarer Blockchain Swedens generalsekretær Pehr Granfalk om at Sverige risikerer å havne bakpå innen blokkjedeutvikling – og etterlyser bedre rammevilkår, flere brukstilfeller og et tydeligere skille mellom teknologi og krypto.
I dette intervjuet møter Kaupr Pehr Granfalk, generalsekretær i Blockchain Sweden, som forklarer hvorfor bransjeorganisasjonen ble startet, hvordan situasjonen for svenske blokkjedeselskaper ser ut i dag, og hva som må på plass for at Sverige ikke skal sakke akterut.
Granfalk har en lang politisk bakgrunn, blant annet som kommunestyreleder i en større svensk kommune, og jobber i dag også mye i Brussel med spørsmål knyttet til blokkjeder og regulering.
Blockchain Sweden ble etablert for litt over et år siden etter at Granfalk og flere selskaper møtte finansmarkedsministeren i forkant av innføringen av MiCA-regelverket. I dialogen ble det tydelig at bransjen trengte én felles stemme, i stedet for at enkeltaktører skulle oppsøke politikere hver for seg. Organisasjonen ble derfor opprettet som en bransjeforening og samtalepartner for selskaper som jobber med blokkjeder.
Et gjennomgående tema i intervjuet er at Blockchain Sweden posisjonerer seg som en teknologiorganisasjon, ikke en «kryptoforening». Navnet «Blockchain Sweden» er bevisst valgt; begrepet krypto oppfattes som for snevert, mens DLT blir for teknisk og smalt. Granfalk understreker at alle som jobber med teknologien – fra kryptobørser til DLT‑utviklere og rådgivere – kan være medlemmer, men at kjernen i organisasjonen er teknologisk utvikling, ikke handel med kryptovaluta.
Kort tid etter oppstart gjennomførte Blockchain Sweden en kartlegging av næringsklimaet for svenske blokkjedeselskaper. De gjorde 10–15 dybdeintervjuer og supplerte med 40–50 spørreundersøkelser blant selskaper i og rundt bransjen. Resultatet viser at Sverige på papiret har gode forutsetninger som teknologinasjon, med nysgjerrighet på ny teknologi, men at bildet for blokkjedeselskaper ikke reflekterer dette.
Granfalk beskriver tydelig motstand og skepsis fra både banker og myndigheter, sterkt knyttet til at blokkjeder ofte likestilles med kryptovaluta. I perioden da undersøkelsen ble gjort var det dessuten flere ran rettet mot personer tilknyttet kryptobørser, noe som bidro til mer negativ oppmerksomhet. Samlet gir dette et svakt næringsklima, der mange gründere vurderer å flytte virksomheten ut av landet.
I intervjuet fremheves det at bransjen allerede er strengt regulert, stikk i strid med bildet av et «ville vesten». Granfalk forteller at mer enn 60 prosent av tiden i enkelte selskaper går til compliance og etterlevelse av regelverk. Han ser det som positivt at bransjen nå omfattes av et tydeligere regelverk, på linje med andre finansielle virksomheter, men peker samtidig på at den administrative byrden er tung.
Samtalen berører også at krypto-adopsjon per innbygger er lavere i Sverige enn i resten av Norden. Granfalk mener at flere kryptobrukere ikke automatisk gir et bedre næringsklima for blokkjedeselskaper, men at den svenske skepsisen mot kryptovaluta trolig smitter over på teknologiselskaper som bygger på blokkjeder. Samtidig kan økte institusjonelle investeringer i produkter basert på bitcoin og andre eiendeler bidra til å bygge bro mot det tradisjonelle finansielle systemet.
Granfalk beskriver hvordan Blockchain Sweden ønsker å være en naturlig samtalepartner for myndigheter, lovgivere og politikere. Organisasjonen har svart på høringer, blant annet om DAC8, hatt møter med Skatteverket og andre myndigheter, og arrangert seminar i Riksdagen om hva blokkjedebransjen kan bidra med. De driver også mer tradisjonelt påvirknings- og informasjonsarbeid, med personlige kontakter og debattinnlegg, men toner ned det kryptofokuserte budskapet til fordel for teknologi og brukstilfeller.
En sentral del av strategien fremover er å løfte fram konkrete svenske eksempler på bruk av blokkjeder. I dag er diskusjonen ofte teoretisk – alle snakker om sporbarhet, digitale identiteter og verifisering – men få faktiske caser er synlige i offentligheten. Granfalk vil derfor finne og vise fram prosjekter der teknologien allerede brukes, for eksempel i helsesektoren eller til dokumentverifisering, for å gjøre nytten mer forståelig.
Mot slutten av intervjuet reflekterer Granfalk over koblingen mellom blokkjeder og kunstig intelligens. Han bruker internett som sammenligning: tidlig ble det forbundet med våpen, narkotika og porno, men er i dag grunnleggende infrastruktur. På samme måte ser han for seg at blokkjeder blir hverdagslig teknologi, særlig i kombinasjon med KI sin evne til å kopiere og skape innhold. Blokkjeder kan da spille en viktig rolle i å verifisere identitet og eierskap til digitale verdier.
Da intervjuet ble gjort, hadde Blockchain Sweden vokst fra rundt 11 til omtrent 15–16 medlemmer på kort tid. Medlemsmassen spenner fra kryptobørser til selskaper som utvikler andre blokkjedebaserte tjenester, samt rådgivnings- og advokatfirmaer. Fremover vil Granfalk fortsette å intensivere arbeidet mot myndighetene, øke den mediale synligheten og tydeligere formulere hva som konkret må til for å styrke næringsklimaet – med mål om at Blockchain Sweden skal være den naturlige samtalepartneren i spørsmål som berører blokkjeder i Sverige.
00:00 Velkommen Pehr Granfalk
00:55 Hva er Blockchain Sweden?
02:01 Hvorfor Blockchain som navn?
03:05 Undersøkelse om bransjen
05:16 Hva blockchain kan bidra med
06:34 Sverige som innovativ nasjon
07:18 Hva kan MiCA komme til å bety?
08:19 Sverige og kryptoadapsjon
09.15 Blokkjeden og klassisk finans
10:23 Aktiviteter i bransjeforeningen
11:24 Fra skepsis til dialog
12:42 Faktisk bruk og use cases
14:48 Blockchain og kunstig intelligens
15:39 Medlemsvekst på 40 prosent
16:45 Økt synlighet og myndighetskontakt
