Fra Bitcoin til tusenvis av tokens, stablecoins og børsnoterte fond. Her er de viktigste stegene i kryptomarkedets utvikling.
Etter Bitcoin kom en rekke alternative kryptovalutaer, kalt altcoins. Mange prøvde å forbedre noe, for eksempel hastighet, kostnader eller personvern.
Noen fikk varig betydning, som Litecoin og XRP. Andre forsvant, og mange var mer spekulasjon enn teknologi.
Ethereum kom i 2015 og gjorde blokkjeden programmerbar. Smarte kontrakter er programmer som kjører på blokkjeden og utfører avtaler automatisk.
Det åpnet for desentralisert finans, der lån og handel skjer uten bank, og for tokens som representerer alt fra fondsandeler til kunst.
Stablecoins er tokens som følger verdien av en vanlig valuta, oftest amerikanske dollar. De har blitt den mest brukte kryptovalutaen i betalinger og handel.
Utstedere som Tether og Circle står bak de største. I Europa må stablecoins nå følge egne regler under EUs regelverk MiCA.
Veksten har gått i sykluser med kraftige fall. Kryptobørsen Mt. Gox kollapset i 2014, og boomen i nye tokensalg i 2017 endte med at mange tapte penger.
Kollapsen i kryptobørsen FTX i 2022 var den største krisen. Den ga strengere krav til børser og oppbevaring av kundemidler.
De siste årene har tradisjonell finans kommet inn for fullt. Store selskaper har kjøpt bitcoin, og i 2024 fikk USA børsnoterte bitcoin-fond.
I Europa har MiCA gitt felles regler for kryptotjenester. Kryptovaluta har dermed gått fra et eksperiment til en regulert del av finanssystemet.