Stablecoins kan være dekket av bankinnskudd, kryptovaluta eller ingenting. Her er de viktigste typene og hvordan de skiller seg.
Den vanligste typen er dekket av reserver i vanlige penger, bankinnskudd og kortsiktige statspapirer. USDT og USDC er eksempler.
Modellen er enkel å forstå, men krever at man stoler på utstederen og på at reservene faktisk finnes.
Noen stablecoins er dekket av annen kryptovaluta som ligger låst i smarte kontrakter. Den mest kjente er DAI, i dag videreført som USDS.
Fordi kryptovaluta svinger i verdi, må det ligge mer sikkerhet enn verdien av stablecoinene som er utstedt. Faller sikkerheten for mye i verdi, selges den automatisk.
Algoritmiske stablecoins forsøker å holde verdien stabil med regler i koden, uten reelle reserver. Den mest kjente, TerraUSD, kollapset i 2022 og tok med seg store verdier.
Etter kollapsen regnes denne typen som svært risikabel. Europeiske regler gjør det vanskelig å tilby slike stablecoins.
Noen tokens er dekket av fysiske råvarer, særlig gull. Hver token tilsvarer en bestemt mengde gull som ligger lagret hos en depotmottaker.
En nyere type gir eieren avkastning, for eksempel ved at reservene plasseres i statspapirer og renten deles ut. Slike tokens ligner mer på tokeniserte pengemarkedsfond og reguleres ofte som verdipapirer.