En tokenisert ETF er en fondsandel representert som token på en blokkjede. Slik fungerer det, og dette er risikoen.
En tokenisert ETF er en digital representasjon av en andel i et børsfond. Investoren eier et token i en lommebok på en blokkjede, mens en regulert aktør holder selve fondsandelen hos en depotmottaker.
Det gir to lag. Tokenet følger verdien av fondsandelen, og fondsandelen følger verdien av aksjene, obligasjonene eller råvarene fondet eier.
På fondsnivå holdes kursen nær den reelle verdien gjennom vanlig utstedelse og innløsning av andeler. På tokennivå kan investorer tjene på prisavvik mellom token og fondsandel, og den handelen trekker tokenprisen tilbake mot fondets verdi.
Blant utstederne av tokeniserte fond er Ondo Finance, som har vært den klart største, Backed Finance og Dinari.
BlackRock-sjef Larry Fink har sagt at neste generasjon verdipapirmarkeder blir tokenisert. Verdipapirer skal kunne flyttes direkte, uten mellomledd som må bekrefte hvert steg. BlackRock har selv et tokenisert pengemarkedsfond på flere blokkjeder.
I 2026 fikk Nasdaq tillatelse av det amerikanske finanstilsynet til å handle tokeniserte versjoner av aksjer og indeksfond i samme ordrebok som de vanlige papirene.
I Europa er markedet delt opp i mange land med hver sine systemer for oppgjør og eierregistrering. Det gjør handel på tvers av landene dyrere og tregere.
Børsene ser tokenisering som en måte å effektivisere oppgjøret på. Kortere tid fra handel til oppgjør kan gi bedre likviditet på tvers av markedene.
Med to lag mellom investor og underliggende verdier kan tokenprisen skli bort fra fondets reelle verdi. Tynn handel på blokkjeden og treg arbitrasje er typiske årsaker. Det ekstra leddet med depotmottaker gjør også kjeden av aktører lengre.
Markedet er ennå lite og preget av få utstedere. Driftsproblemer eller regulatoriske tiltak mot én aktør kan dermed ramme hele segmentet.
Bransjen selv peker på regelverket, ikke teknologien, som det største hinderet. Mange tokeniserte fond tilbys i dag hovedsakelig til investorer utenfor USA, og det er uklart hvordan de passer inn i europeiske fondsregler.
Tradisjonelle depotbanker regnes som den typen aktør som blir mest utfordret, fordi tokenisering kan automatisere mye av oppgjøret og eierregistreringen de håndterer i dag.