I USA heter det ETF, i Europa ofte ETP. Forskjellen handler om regelverk – og forklarer hvordan krypto havner på børs.
ETP står for exchange-traded product og er samlebetegnelsen for alt som handles på børs som en aksje, men som ikke er en aksje. ETF-er er én type ETP.
Under samme paraply finnes ETN, exchange-traded note, som er et gjeldsinstrument. Der finnes også ETC, exchange-traded commodity, som brukes for råvarer som gull.
I Europa må en ETF følge UCITS, EUs felles regelverk for fond som selges til privatpersoner. Et fond godkjent i ett land kan dermed selges i hele EØS.
UCITS krever spredning. Fondet kan ikke plassere mer enn en begrenset andel i én enkelt utsteder, og midlene holdes adskilt fra forvalteren. Derfor kan en europeisk ETF ikke eie bare én kryptovaluta.
Produkter som følger bitcoin eller en annen enkelt kryptovaluta er i Europa bygget som ETN eller ETC. De er formelt gjeldspapirer utstedt av et selskap, men dekket av ekte kryptovaluta som oppbevares hos en depotmottaker.
Nasdaq i Stockholm krever at slike produkter har fysisk dekning. Utstederen må faktisk eie kryptovalutaen produktet følger.
Forskjellen fra et UCITS-fond er at det gjenstår en viss risiko knyttet til utstederen. Derfor lønner det seg å se på hvem som står bak, hvordan kryptovalutaen oppbevares og hvor lang erfaring utstederen har.
De amerikanske bitcoin-ETF-ene er registrert som truster under et annet regelverk enn vanlige fond, og kan derfor eie én enkelt eiendel. I praksis ligner en amerikansk krypto-ETF og en europeisk krypto-ETP mye på hverandre, selv om navnet er forskjellig.
Europa hadde krypto på børs lenge før USA. Allerede i 2015 ble et bitcoin-produkt fra svenske XBT Provider notert i Stockholm, i dag en del av CoinShares.
Private investorer i EØS kan som regel ikke kjøpe amerikanske ETF-er. Regelverket krever et standardisert faktaark på lokalt språk, et såkalt KID, og det lager ikke amerikanske utstedere. Europeiske investorer bruker i stedet europeiske fond og produkter som følger de samme indeksene eller eiendelene.