Blokkjeder brukes til betalinger, tokenisering og sporing av varer. Her er de viktigste bruksområdene i finans og næringsliv.
Tradisjonelle betalinger over landegrenser er ofte trege og dyre. Med blokkjeder kan verdier flyttes direkte mellom parter, døgnet rundt.
Stablecoins, tokens som følger verdien av for eksempel dollar eller euro, har blitt den mest brukte formen for penger på blokkjeder. De brukes både av privatpersoner og av bedrifter som vil gjøre opp raskere.
Desentralisert finans, ofte kalt DeFi, er finansielle tjenester som kjører i smarte kontrakter uten en bank i midten. Det gjelder blant annet lån, handel og avkastning på innskudd.
Protokoller som Aave og Uniswap har vist at slike tjenester kan fungere i stor skala. Samtidig følger det risiko med, som feil i koden og manglende forbrukervern.
Tokenisering betyr at eierskap til en eiendel, for eksempel en aksje, en obligasjon eller et fond, registreres som tokens på en blokkjede. Det kan gi raskere oppgjør, lavere kostnader og handel døgnet rundt.
Store aktører som BlackRock og flere børser har begynt å tokenisere fond og verdipapirer. Sentralbanker tester også digitale sentralbankpenger og tokeniserte bankinnskudd.
Fordi en blokkjede er vanskelig å endre, egner den seg til å spore varer fra produsent til kunde. Matvarekjeder bruker teknologien til å finne kilden ved forurensning, og luksusmerker bruker den til å bevise at varer er ekte.
Felles for bruksområdene er at blokkjeden erstatter manuelle avstemninger mellom parter med ett felles register. Det reduserer kostnader og gjør det mulig å bygge nye tjenester oppå eksisterende infrastruktur.