Danske Bank, Nordea, SocGen, BNP Paribas og ING stiller alle med egne sesjoner om stablecoins, tokeniserte innskudd og digital euro når rundt 1 000 nordiske treasurere møtes på Treasury 360° Nordic i Gøteborg 23. april.

Digitalisering, tokenisering og kunstig intelligens omformer corporate treasury-funksjonen samtidig. Det som for to år siden ble diskutert som fremtidsscenarier, presenteres nå som produkter under utvikling – og i enkelte tilfeller i drift. Treasury 360° Nordic 2026 i Gøteborg 23. april er et tydelig signal: åtte av konferansens sesjoner berører direkte digital asset management, og listen over verter leses som et tverrsnitt av europeisk bankvesen og treasury-infrastruktur.
Societe Generale utmerker seg som den eneste banken i programmet som allerede driver stablecoin i produksjon. Gjennom datterselskapet SG-Forge har de utstedt det de selv omtaler som Europas første regulerte euro- og dollar-stablecoins, EURCV og USDCV. Konferansesesjonen "Practical guide | when treasury meets digital assets: a strategic turning point for liquidity?" følger direkte opp en fersk ekspertartikkel fra banken med samme tittel, hvor SocGen argumenterer for at regulerte, bank-utstedte stablecoins kan utgjøre en konkret løsning for corporate treasury etter hvert som digitale eiendeler modnes. Kaupr har tidligere omtalt hvordan SocGen bringer sin regulerte euro-stablecoin inn i MetaMask.
BNP Paribas stiller med panelet "Tokenized deposits: the next evolution of corporate cash", og ING presenterer "The new forms of money: what treasurers need to know about Stablecoins, deposit tokens and CBDCs". Samlet signaliserer de fire europeiske storbankene at tokeniserte innskudd og stablecoins ikke lenger behandles som konkurranse fra krypto, men som bankprodukter under utvikling.
Danske Bank går først ut på scenen blant de nordiske aktørene, og gjør det fra en konkret posisjon. Banken deltar sammen med svenske SEB i konsortiet Qivalis, som etter planen skal utstede euro-stablecoin i andre halvår 2026. Paneldiskusjonen "Stablecoins & tokenized deposits: a game changer for treasurers?" stiller det avgjørende spørsmålet for corporate treasury, og Danske Bank gjør det med fem talere i salen.
Nordea holder en egen sesjon med tittelen "Evolution or revolution? Digital currencies in the Nordics", som knytter digital euro, tokeniserte innskudd og andre digitale pengeformer sammen i en eksplisitt nordisk ramme. Nordea har foreløpig ingen konkret plan om egen stablecoin-utstedelse, og framingen er mer utforskende enn produktorientert.
At de to største nordiske bankene begge har dedikerte sesjoner om digitale pengeformer på samme konferanse, er et skifte fra tidligere år. Spørsmålsformuleringene – "a game changer?", "evolution or revolution" – viser at bankene nærmer seg temaet analytisk, men fra ulike posisjoner: Danske Bank med produktplaner under utvikling, Nordea med strategisk utforskning.
Ripple Treasury holder presentasjonen "The digital asset era for treasury and finance is here – will you be left behind?", hvor de fremhever 24/7-likviditet og eliminering av trapped cash i korrespondentbanknettverk. Framingen er offensiv, og kontrasten mot bankenes mer avveide spørsmålsform er tydelig. Men selve poenget er at begge leirene nå er på samme scene – foran det samme publikummet av nordiske treasurere.
Dagen før hovedkonferansen holder treasury-konsulenten Zanders en workshop med tittelen "Harnessing stablecoins and tokenised assets for effective cash management". Formatet – pragmatisk opplæring snarere enn panel – signaliserer at temaet har flyttet seg fra strategidiskusjon til operasjonelt arbeid. Treasurere som deltar skal bygge dette, ikke bare vurdere det.
Kyriba, en av de ledende leverandørene av treasury management-systemer, holder panelet "What's real, what's 'AI' and how treasurers should use it effectively". Sesjonen representerer det tredje strukturelle skiftet som nå omformer funksjonen – ved siden av digitalisering og tokenisering. Kyribas framing skiller seg fra den typiske AI-retorikken ved eksplisitt å adressere skillet mellom reell nytte og støy.