Privacy coins skiller seg ut i kryptomarkedet i 2026, drevet av sterk kursutvikling i blant annet Zcash og Monero i fjor, samt økende bekymring for digital overvåkning og innsyn i transaksjoner.
Kryptomarkedet er inne i en fase der etablerte aktiva som Bitcoin og Ethereum i større grad knyttes til det tradisjonelle finanssystemet. Parallelt får en egen kategori kryptoaktiva – personvern‑mynter – fornyet oppmerksomhet. I 2025 hadde blant annet Zcash (ZEC) og Monero (XMR) kraftig kursoppgang. Det har styrket inntrykket av at personvern, som lenge har vært en viktig del av kryptofeltet, nå har fått en fornyet aktualitet blant investorer.
Den åpne karakteren ved blokkjeder har lenge vært omtalt som en styrke, men blir i økende grad sett på som en sårbarhet for brukere. Analyseverktøy drevet av kunstig intelligens gjør det mulig å koble stadig flere offentlige adresser til identiteter, noe som svekker den praktiske anonymiteten i store kryptovalutaer. For formuende brukere pekes det på at full åpenhet om on‑chain‑bevegelser også kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og dette løftes frem som en forklaring på økt interesse for mer skjermede løsninger.
Strengere regulering i Europa er en sentral del av bildet. EUs nye hvitvaskingsregelverk (AMLR) skal etter planen gjelde direkte fra 2027 og vil begrense bruken av anonyme og personvernrettede kryptoaktiva på regulerte plattformer i EU. Samtidig trer DAC8‑direktivet i kraft fra 1. januar 2026 og pålegger tilbydere av kryptotjenester å samle inn og rapportere omfattende bruker‑ og transaksjonsdata til skattemyndigheter. Kombinasjonen av økt innsyn og forventede restriksjoner trekkes fram som en forklaring på at enkelte investorer velger å posisjonere seg i privacy coins nå, mens tilgangen via større børser fortsatt er åpen.
Blant de mest omtalte prosjektene trekkes særlig Monero og Zcash frem, sammen med nye plattformer som forsøker å koble personvern til andre bruksområder. Monero (XMR) omtales ofte som et prosjekt med personvern som standard, basert på bruk av ring‑signaturer og stealth‑adresser som skjuler avsender, mottaker og beløp i transaksjoner. Nettverket er organisert slik at det ikke finnes én sentral aktør som kan stenge prosjektet, noe som gjør det mindre sårbart for enkeltstående regulatoriske grep.
Oasis Network (ROSE) profilerer seg med personvern som tjeneste, blant annet ved å tilby lag for konfidensielle transaksjoner og databehandling i desentraliserte applikasjoner. I lys av veksten innen kunstig intelligens forsøker prosjektet å ta en posisjon der sensitive data kan behandles uten å eksponeres offentlig.
Zcash (ZEC) pekes i utgangspunktsteksten ut som et særlig interessant prosjekt i 2026, blant annet fordi det kombinerer personvern med mulighet for selektivt innsyn. Funksjonen Selective Disclosure gjør det mulig for brukere å dele egne “viewing keys” med tredjeparter, for eksempel banker eller skattemyndigheter, samtidig som transaksjonene fortsatt er skjermet for offentligheten. Dette beskrives som et mulig kompromiss mellom krav om sporbarhet og ønsket om individuelt finansielt personvern.
Zcash har i tillegg gått over til Proof‑of‑Stake og tatt i bruk Halo‑teknologi (Halo 2), som fjerner behovet for en tidligere forhåndskonfigurasjon av systemet og reduserer angrepsflaten i protokollen. Disse egenskapene gjør det mulig å kombinere høy grad av personvern med sporbarhet når det er nødvendig, noe som kan være relevant for større aktører som både vil beskytte egne transaksjoner og holde seg innenfor gjeldende regelverk
Privacy coins løftes frem som en gruppe som har gjort det bedre enn store deler av markedet forøvrig fordi de adresserer en kjerneutfordring i den digitale økonomien: gradvis bortfall av privatliv. Etter hvert som overvåking, datafangst og rapporteringskrav øker, kan etterspørselen etter løsninger som gir mer skjerming og et slags anonymitetspåslag fortsette å øke – både blant enkeltbrukere og institusjonelle aktører.
