Blokkjeder har fått et mer modent rykte i Sverige, og interessen øker i finans, akademia og politikk – men Blockchain Swedens nye bransjerapport viser at svensk offentlighet fortsatt låser seg til myter om anonymitet, kriminalitet og spekulasjon.
Dette er det andre året hvor Blockchain Sweden har utarbeidet en bransjerapport om en rekke tema. Årets rapport ble lagt frem for en fullsatt sal hos Redeye i Stockholm tirsdag kveld. Edward Leo (bildet) la frem hovedfunnene mens Pehr Granfalk ledet en paneldebatt. Du kan finne mer innhold om svensk blokkjedeindustri på denne landingssiden.
Rapporten beskriver et tydelig skifte: tonen i møter med banker, investorer og myndigheter har gått fra «not on my watch» til «lær meg, jeg vil forstå». SEB sitt steg inn i stablecoin-samarbeidet Qivalis trekkes frem som en viktig symbolhandling, og flere institusjoner vil nå forstå blokkjeder som infrastruktur – ikke bare spekulasjon. Likevel opplever selskapene at denne nysgjerrigheten sjelden følges av faktiske beslutninger om banktjenester, investeringer eller politiske prioriteringer.
En av de mest seiglivede forestillingene er at blokkjeder kobles til anonymitet og skjulte transaksjoner. I praksis er transaksjonshistorikken på åpne blokkjeder permanent, offentlig og sporbar – selve kjeden er en uforanderlig logg som gjør det mulig å følge pengestrømmer mer detaljert enn i mange interne banksystemer. Denne virkeligheten er kjent blant spesialister, men filtrerer i liten grad inn i bredere politiske og mediale risikovurderinger.
Flere bransjeaktører forteller at krypto som betalingsmiddel fortsatt automatisk trigges som risikosignal i deler av offentligheten. Resultatet er at seriøse aktører som bygger regulerte tjenester, B2B-infrastruktur eller løsninger for offentlig sektor ofte behandles som «skyldige inntil det motsatte er bevist» i møte med banker og beslutningstakere. Det gjør det vanskeligere å diskutere forretningsmodeller og samfunnsnytte – samtalen stopper ved kriminalitetsnarrativet.
MiCA har satt mye av oppmerksomheten inn mot kryptotilgang, stablecoins og finansielle produkter. Det forsterker inntrykket av at blokkjeder først og fremst handler om handel og spekulasjon, selv om rapporten peker på en rekke andre bruksområder: dokumentflyt, forsikring, leverandørkjeder, eiendom, immaterielle rettigheter og digitale bevis mellom identifiserte aktører. Samtidig peker bransjen på nye felt der blokkjeder kobles med AI og IoT for å sikre tillit i komplekse samhandlingsmiljøer – langt unna bildet av «kryptocasinoet».
Rapporten slår fast at mediedekningen er blitt mer nyansert enn for få år siden, med mindre ensidig fokus på skandaler og kurs. Likevel opplever mange at det brede ordskiftet – hos politikere, investorer og myndigheter – fortsatt stopper ved risiko, kriminalitet og energibruk, og sjelden når frem til infrastruktur, internasjonal konkurranseevne og konkrete use cases. Bransjen mener derfor at svensk offentlighet både har blitt mer nysgjerrig og bedre informert – men samtidig står fortsatt fast i myter som ble formet i den tidlige spekulasjonsfasen.
