Torbjørn Hægeland i Norges Bank mener finansnæringen bør ha en strategi for tokenisering. Tokenisering og tradisjonell teknologi kan leve side om side, og banken vil ha tettere samarbeid med nordiske og europeiske sentralbanker om fremtidige oppgjør.
– Kanskje får vi en utvikling der tokenisering og tradisjonell teknologi lever side om side, sier Hægeland. Det bør i så fall norsk finansnæring ha en strategi for å møte og utnytte, mener han – og sentralbankene bør ha en strategi på området selv. Hægeland er tydelig på at viktige oppgjør bør skje i sentralbankpenger, også når transaksjonene skjer fra tokeniserte plattformer.
Tokenisering betyr at penger, verdipapirer eller andre verdier representeres som digitale tokens i et register basert på blokkjede-teknologi. Stablecoins er én variant av dette – kryptoeiendeler som er laget for å holde en stabil verdi mot en referanse, og som kan overføres døgnet rundt uten tradisjonelle mellomledd. Men tokenisering er et bredere konsept: også ordinære penger og verdipapirer kan tokeniseres, og flere sentralbanker ser nå på hvordan oppgjør mellom banker kan gjøres på denne måten. Torbjørn Hægeland, direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank, pekte på begge sporene da han innledet om digitalisering og betalinger under Finans Norges betalings- og digitaliseringskonferanse.
Hægeland peker på at gevinster og kostnader ved tokenisering i stor grad vil oppstå utenfor sentralbanken, og at de er avhengige av et samordnet teknologiskifte hos flere aktører. Samarbeid med og innen næringen er derfor avgjørende for å realisere gevinstene, sier han.
Norges Bank vil også ha tettere samarbeid med nordiske og andre europeiske sentralbanker om fremtidens oppgjørssystemer. Gjennom et slikt samarbeid kan landene dra nytte av større fagmiljøer, dele kostnader til utvikling og beredskap, og ta del i den videre utviklingen av infrastruktur – noe som også gir større handlingsrom til å møte fremtidige endringer, ifølge Hægeland. Det gjelder blant annet utviklingen av tokeniserte markeder og nye former for oppgjør i sentralbankpenger, der eurosystemet allerede utforsker nye løsninger og teknologier – blant annet gjennom ECBs oppgjørsløsning Pontes, som fikk sin første versjon 21. september.
Norges Bank må også ta stilling til norsk deltakelse i det europeiske TETOS for verdipapiroppgjør, der tokeniserte oppgjør på sikt kan bli aktuelt.
Hægeland bekrefter samtidig linjen sentralbanksjefen har trukket tidligere: Norges Bank tror ikke stablecoins vil få noen stor rolle som betalingsmiddel i Norge. Landet har allerede et velfungerende, effektivt og sikkert betalingssystem, stablecoins mangler egenskapene til et alment betalingsmiddel, det finnes ingen overordnet aktør som kan stille likviditet i en krise, og de kjøres på åpne blokkjeder som gir utfordringer for styring og sikkerhet. Stablecoins kan likevel få en nisjerolle, blant annet i grensekryssende betalinger og betalinger som krever programmerbarhet, se Kauprs tidligere dekning av sentralbanksjefens uttalelser om stablecoins.
Kilder: Norges Bank
Du har lest det du kan lese gratis. Med en konto får du ubegrenset tilgang til alle nyheter og artikler på kaupr.io — og blir en del av nettverket av investorer, profesjonelle og builders som følger onchain finance.