Uten kritiske avisoverskrifter og uten debatt har Stortinget vedtatt lov om kryptoeiendeler. Nå kan norske og utenlandske aktører søke lisens og konkurrere i et felles europeisk marked med 450 millioner innbyggere.
%20(1920%20x%201080%20px).jpg)
Loven ble tirsdag kunngjort i Norsk Lovtidend etter at Stortinget vedtok den i to omganger, 15. og 20. mai. Kunngjøringen markerer det formelle tidspunktet hvor loven blir offentliggjort og tilgjengelig for alle, og er siste steg før ikrafttredelse.
Blant de norske kryptoaktørene har man også lagt stor vekt på at en norsk lovregulering vil bidra til å gjøre handel med kryptovaluta stuereint, noe ferske undersøkelser viser at hele 550.000 nordmenn gjør.
Stortingets vedtak innebærer at EUs MiCA-forordning (Markets in Crypto-Assets) nå blir en del av norsk lovverk. Loven gir et helhetlig og langt strengere regelverk for utstedere av kryptoeiendeler og tilbydere av kryptotjenester, med krav til konsesjon, tilsyn og omfattende regler for forbrukerbeskyttelse og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.
I dag finnes det 13 norske selskaper med VASP-lisens (Virtual Asset Service Provider). Denne lisensen har hittil vært underlagt relativt enkle krav, hovedsakelig knyttet til hvitvaskingsregelverket og registrering hos Finanstilsynet. Med den nye loven skjerpes kravene betydelig: Aktørene må nå søke konsesjon, oppfylle kapitalkrav, ha bedre styring og kontroll, og overholde omfattende regler for forbrukerbeskyttelse. Finanstilsynet får et tydeligere og mer omfattende tilsynsansvar.
Lovforslaget ble behandlet i finanskomiteen, som ga en samlet og positiv innstilling. Ingen høringsinstanser hadde innvendinger mot hovedlinjene, og saken har gått gjennom Stortinget uten offentlig debatt eller kritiske medieoppslag. Dette reflekterer bred politisk enighet om behovet for regulering og harmonisering med EU.
Med den nye loven får norske aktører mulighet til å konkurrere på like vilkår med europeiske selskaper i et stort marked. Forbrukerne får økt beskyttelse, og markedet blir mer forutsigbart og transparent. Internasjonale kryptoselskaper kan etablere seg i Norge, forutsatt at de oppfyller de nye kravene.
For tilbydere av kryptotjenester som allerede var i virksomhet i samsvar med gjeldende rett før 30. desember 2024, gjelder det en overgangsperiode frem til 30. desember 2025. Dette betyr at eksisterende aktører har frist til slutten av året for å tilpasse seg og søke konsesjon etter de nye reglene. Etter denne datoen må alle aktører ha konsesjon etter kryptoeiendelsloven for å kunne fortsette virksomheten5.
Med dette har Norge fått et moderne og felles europeisk rammeverk for kryptovaluta - uten politisk drama, men med store konsekvenser for både bransje og forbrukere
Uten kritiske avisoverskrifter og uten debatt har Stortinget vedtatt lov om kryptoeiendeler. Nå kan norske og utenlandske aktører søke lisens og konkurrere i et felles europeisk marked med 450 millioner innbyggere.
Loven ble tirsdag kunngjort i Norsk Lovtidend etter at Stortinget vedtok den i to omganger, 15. og 20. mai. Kunngjøringen markerer det formelle tidspunktet hvor loven blir offentliggjort og tilgjengelig for alle, og er siste steg før ikrafttredelse.
Blant de norske kryptoaktørene har man også lagt stor vekt på at en norsk lovregulering vil bidra til å gjøre handel med kryptovaluta stuereint, noe ferske undersøkelser viser at hele 550.000 nordmenn gjør.
Stortingets vedtak innebærer at EUs MiCA-forordning (Markets in Crypto-Assets) nå blir en del av norsk lovverk. Loven gir et helhetlig og langt strengere regelverk for utstedere av kryptoeiendeler og tilbydere av kryptotjenester, med krav til konsesjon, tilsyn og omfattende regler for forbrukerbeskyttelse og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.
I dag finnes det 13 norske selskaper med VASP-lisens (Virtual Asset Service Provider). Denne lisensen har hittil vært underlagt relativt enkle krav, hovedsakelig knyttet til hvitvaskingsregelverket og registrering hos Finanstilsynet. Med den nye loven skjerpes kravene betydelig: Aktørene må nå søke konsesjon, oppfylle kapitalkrav, ha bedre styring og kontroll, og overholde omfattende regler for forbrukerbeskyttelse. Finanstilsynet får et tydeligere og mer omfattende tilsynsansvar.
Lovforslaget ble behandlet i finanskomiteen, som ga en samlet og positiv innstilling. Ingen høringsinstanser hadde innvendinger mot hovedlinjene, og saken har gått gjennom Stortinget uten offentlig debatt eller kritiske medieoppslag. Dette reflekterer bred politisk enighet om behovet for regulering og harmonisering med EU.
Med den nye loven får norske aktører mulighet til å konkurrere på like vilkår med europeiske selskaper i et stort marked. Forbrukerne får økt beskyttelse, og markedet blir mer forutsigbart og transparent. Internasjonale kryptoselskaper kan etablere seg i Norge, forutsatt at de oppfyller de nye kravene.
For tilbydere av kryptotjenester som allerede var i virksomhet i samsvar med gjeldende rett før 30. desember 2024, gjelder det en overgangsperiode frem til 30. desember 2025. Dette betyr at eksisterende aktører har frist til slutten av året for å tilpasse seg og søke konsesjon etter de nye reglene. Etter denne datoen må alle aktører ha konsesjon etter kryptoeiendelsloven for å kunne fortsette virksomheten5.
Med dette har Norge fått et moderne og felles europeisk rammeverk for kryptovaluta - uten politisk drama, men med store konsekvenser for både bransje og forbrukere
