Færre selskaper som jobber med blockchain vurderer å forlate Sverige, selv om mange opplever en nedbremsing i egen forretningsutvikling og fortsatt anstrengte forhold til banker og myndigheter.
Det viser Blockchain Sweden sin bransjerapport for 2025, som ble presentert i Stockholm tirsdag.
– Bransjen opplever at dialogen med etablerte finansaktører og beslutningstakere har blitt bedre, selv om dette ennå ikke fullt ut har ført til bedre vilkår for enkeltbedrifter, sier Pehr Granfalk (bildet), generalsekretær i Blockchain Sweden.
Sammenlignet med året før oppleves næringsklimaet som noe bedre, takket være økt forståelse for teknologien blant forbrukere, akademia og beslutningstakere.
Andelen selskaper som vurderer å flytte virksomheten ut av landet har gått kraftig ned – fra 84 til 50 prosent.
Samtidig har bekymringen knyttet til kriminalitet og sikkerhet avtatt, noe som ifølge bransjen bidrar til et bedre næringsklima.
Årets rapport viser også tydelige tegn til økt institusjonell interesse for blockchain. Internasjonalt blir teknologien i økende grad tatt i bruk av banker og kapitalmarkedsaktører, og også i Sverige merkes et holdningsskifte – fra avventende til villige til å forstå og vurdere konkrete bruksområder.
SEBs deltakelse i det europeiske stablecoin-konsortiet Qivalis trekkes frem som årets tydeligste signalendring.
Når det gjelder framtidstrender, ser bransjen et klart skifte: fokuset ligger ikke lenger på forbrukertjenester, men på finansiell infrastruktur og institusjonell bruk.
De områdene som pekes ut som de neste store utviklingsstegene, er tokenisering av eiendeler, digitale kapitalmarkeder og stablecoins som betalings- og likviditetsinfrastruktur.
Blant svenske storselskaper som Klarna og SEB merkes en tydelig interesse for sistnevnte.
Til tross for forbedringer i det overordnede klimaet, er framtidsvurderingene mer nøkterne enn i fjor. To hovedutfordringer gjenstår: tilgangen til banktjenester – fortsatt bransjens største hinder – samt Sveriges anvendelse av MiCA-regelverket, som oppleves som mer kostbart og komplekst enn i flere andre EU-land.
– Forskjellen fra tidligere er at diskusjonen nå i større grad handler om hvordan teknologien skal brukes, og ikke om den bør finnes, avslutter Granfalk.
