Store børser som NYSE, Nasdaq og Coinbase satser på tokeniserte aksjer, men tokeniseringen bygges på blokkjeder som Ethereum og Solana. Ifølge Virtune er det en av to måter å få eksponering — den andre er å investere i utstederne selv.
Bildet: Christopher Kock (nede) og Andreas Severin (oppe til høyre), intervjuet av Morten Myrstad (oppe til venstre).
Tokenisering er ikke noe nytt – det første beviset på at det fungerer var stablecoins, en tokenisert dollar, som har eksistert siden Tether lanserte USDT. Men ifølge Christopher Kock, medgründer og toppsjef i den Stockholm-baserte kryptoforvalteren Virtune, er det to ting som har endret seg nå: reguleringen faller globalt på plass for å støtte veksten, og tradisjonelle finansaktører deltar i økende grad – noe mange i kryptomarkedet lenge har ventet på. Kock og Andreas Severin, Virtunes salgssjef, ble intervjuet av Kauprs Morten Myrstad under eventet «How to invest in the tokenization trends» 7. oktober.
London Stock Exchange har ifølge Severin varslet planer om å tilby tokenisert aksjehandel gjennom plattformen xStocks. Coinbase lanserte i sommer sitt eget tilbud av tokeniserte aksjer, bygget på Base, en lag 2-løsning på Ethereum. New York Stock Exchange, Nasdaq og flere tyske kryptobørser jobber også med tokenisering, i flere tilfeller gjennom private blokkjeder i stedet for offentlige som Ethereum eller Solana. Adopsjonen kommer ifølge Kock og Severin i stor grad fra kjernen av tradisjonell finans – børser som Nasdaq og NYSE, banker som JPMorgan og kapitalforvaltere som BlackRock – ikke fra kryptonative aktører.
Kock trekker fram Chainlink som en sentral leverandør i denne infrastrukturen. Selskapets orakeltjenester henter prisdata fra tradisjonelle markeder inn på blokkjeden i sanntid, slik at en tokenisert aksje kan prises likt med den underliggende aksjen, mens tjenesten CCIP brukes til å flytte tokeniserte aktiva mellom ulike blokkjeder. Selv banker som bygger egne, lukkede blokkjeder, slik som JPMorgan, vil ifølge Kock fortsatt ha behov for denne typen tjenester.
Samme logikk gjelder stablecoins, påpeker Kock. Et stablecoin-marked som vokser mot 2000 milliarder dollar, løfter ikke automatisk hele kryptomarkedet – det er ifølge ham den vanligste misforståelsen Virtune møter når selskapet er ute og underviser investorer. Å kjøpe Circle er å kjøpe en stablecoin-utsteder, mens å kjøpe ether er å kjøpe selve infrastrukturen som gjør stablecoins og tokenisering mulig.
– Stablecoinene er trafikken, og drivstoffet for denne trafikken vil for eksempel være Ethereums eget token, ether, sier Kock.
Ifølge Severin har Ethereum foreløpig tatt ledelsen i tokeniseringen, med nær 50 prosent av allokeringene til tokeniserte fondsandeler, aksjer, obligasjoner og stablecoins – drevet av blokkjedens lengre historie og høyere grad av pålitelighet blant tradisjonelle finansaktører. Solana vokser raskere i antall investorer, og forbigikk ifølge Severin Ethereum på dette målet våren 2026, men i en annen nisje: lave transaksjonskostnader og høy hastighet gjør kjeden mest attraktiv for betalingsselskaper som Visa og PayPal. Chainlink vinner uansett hvordan tokeniseringen ender opp fordelt mellom private og offentlige blokkjeder, mener Severin, fordi selskapets orakeltjeneste for prisdata og CCIP-tjeneste for å flytte aktiva mellom kjeder brukes av aktører på begge sider.
Severin skiller tydelig mellom Bitcoin og de andre kryptoaktivaene som nevnes i tokeniseringssammenheng.
– Vi ser Bitcoin som en diversifisering, en trygg havn, en fremtidig verdioppbevarer mot inflasjon og global usikkerhet, mens Ethereum, Solana og Chainlink i mye større grad er investeringer i fremtidens finanssystem, sier Severin.
Et uavklart spørsmål er hva en investor faktisk får når en aksje tokeniseres. Kock viser til at Robinhood har møtt kritikk fordi investorer i selskapets tokeniserte aksjer ikke får stemmerett, i motsetning til ordinære aksjonærer. Reguleringen av tokeniserte aksjer varierer også mellom tilbydere som xStocks, Dinary og Ondo: noen kategoriseres som overførbare verdipapirer, noen er fysisk dekket av den underliggende aksjen, andre er syntetiske produkter.
Mens utviklingen skyter fart internasjonalt, beskriver Kock og Severin Norden som liggende bak. Severin viser til en K33-rapport om at rundt 13 prosent av svenskene har en eller annen form for krypto-eksponering, og mener Norden derfor ikke ligger systematisk etter på retail-siden. På institusjonssiden – blant rådgivere, familiekontorer og banker – beskriver han derimot Norden som liggende godt bak land som Sveits. Han peker på den svenske fondsbransjens historiske honorarstruktur, der rådgivere har fått kickback fra fondsleverandører, som en medvirkende forklaring. Etter at MiFID II krevde at rådgivere fakturerer kundene direkte for sine tjenester, mener han regulerte, kostnadseffektive produkter har blitt mer konkurransedyktige.
Både MiCA i EU/EØS og Genius Act, den amerikanske stablecoin-loven fra i fjor, har ifølge Kock og Severin vært en forutsetning for den institusjonelle interessen de nå ser, blant annet fordi regelverket stiller krav til depottjenester og hvordan utstedere av tokeniserte aktiva må sikre det underliggende. Genius Act krever blant annet at utstedere av stablecoins til enhver tid har full dekning for de utstedte tokenene.
Severin mener den gjenværende risikoen i markedet i hovedsak er strukturell og knyttet til kryptobørser, snarere enn til blokkjedeinfrastrukturen selv. Mens aktører som Coinbase er MiCA-lisensiert, finnes det fortsatt uregulerte børser der en ny krise, i stil med FTX-kollapsen, ifølge ham kan ramme markedet hardt på kort sikt.
Samtalen med Kock og Severin ble gjort i forbindelse med Kaupr og Virtunes felles event «How to invest in the tokenization trends» 7. oktober. Hele opptaket er tilgjengelig her.
Kilder: Virtune, Kaupr
Du har lest det du kan lese gratis. Med en konto får du ubegrenset tilgang til alle nyheter og artikler på kaupr.io — og blir en del av nettverket av investorer, profesjonelle og builders som følger onchain finance.