En ETF er et fond som handles på børs som en aksje. Slik fungerer det, og dette er fordelene og risikoen.
En ETF, forkortelse for exchange-traded fund, er et fond som eier en kurv av verdipapirer eller andre eiendeler og handles på børs gjennom hele dagen. Du kjøper og selger andeler til markedspris, akkurat som en aksje.
Et vanlig fond prises én gang i døgnet. En ETF har en kurs som beveger seg i sanntid mens børsen er åpen.
De fleste ETF-er følger en indeks, for eksempel de største selskapene på Wall Street eller på Oslo Børs. Fondet eier de samme papirene i omtrent samme vekt, og målet er å gi indeksens avkastning, ikke å slå den.
Det finnes også aktivt forvaltede ETF-er, der en forvalter velger innholdet. Denne typen har vokst mye de siste årene.
ETF-er finnes for aksjer, obligasjoner, råvarer som gull og olje, og for bestemte temaer som teknologi eller ren energi. I USA finnes de også for kryptovaluta. I Europa er krypto som regel pakket inn i et beslektet produkt kalt ETP.
Den første ETF-en kom på begynnelsen av 1990-tallet. I dag er formatet en av de mest brukte måtene å spare og investere på, både for privatpersoner og institusjoner.
ETF-er er som regel billige, fordi de fleste følger en indeks og ikke krever en forvalter som velger aksjer. Én andel gir spredning på mange underliggende papirer.
De er også gjennomsiktige. De fleste ETF-er publiserer beholdningen daglig, så du vet hva du eier. Og du kan kjøpe og selge når som helst mens børsen er åpen.
En ETF tar ikke bort markedsrisikoen. Faller det fondet eier, faller ETF-en også.
Avkastningen kan avvike noe fra indeksen, blant annet på grunn av kostnader. I små og lite omsatte produkter kan det være stor forskjell mellom kjøps- og salgskurs. Produkter som gir giret eller omvendt eksponering er laget for kort sikt og kan gi store tap over tid.