Chainlink har lansert CCIP 2.0, en ny versjon av standarden for å flytte tokeniserte verdier mellom blokkjeder. Banker og utstedere kan nå legge inn egen verifisering og kundekontroll, og selv velge hvor raskt overføringene skal gå.
Bildet: Sergey Nazarov, Chainlink (Chainlink Today)
Tokeniserte aksjer, fond, råvarer og valuta ligger i dag spredt på mange ulike blokkjeder, både offentlige og private. For en bank eller forvalter som vil gjøre et tokenisert fond tilgjengelig i flere markeder, er det et problem at verdiene ikke uten videre kan flyttes fra én blokkjede til en annen.
CCIP, som står for Cross-Chain Interoperability Protocol, er Chainlinks standard for å flytte data og verdier mellom blokkjeder. Den nye versjonen er nå i drift og åpen for alle institusjoner og utstedere av digitale eiendeler. Endringene handler i hovedsak om tre ting bankene har etterspurt: kontroll, etterlevelse av regelverk og fart.
Hittil har hver overføring gjennom CCIP blitt godkjent av en komité på 16 uavhengige operatører, som må bli enige før transaksjonen gjennomføres. Med CCIP 2.0 kan en bank eller utsteder i tillegg drive sin egen verifisering. Da må både komiteen og bankens egen verifisering signere før overføringen går gjennom på blokkjeden den skal til.
Utstederen bestemmer selv når den ekstra kontrollen slår inn, for eksempel at alle overføringer over én million dollar krever egen godkjenning. De som ikke vil drive verifiseringen selv, kan kjøpe den som en tjeneste. Infosys, Nethermind og Further Asset Management er blant selskapene som tilbyr dette til kunder, og tredjeparter kan ta egne gebyrer på toppen av CCIPs grunnpris.
Ifølge Chainlink kan de fleste broene mellom blokkjeder i dag ikke håndheve kundekontroll, antihvitvasking eller sanksjonssjekk. Det gjør det vanskelig for regulerte utstedere å spre tokeniserte eiendeler bredt.
I CCIP 2.0 er standarden koblet til Chainlinks eget verktøy for regeletterlevelse. Utstederen kan legge inn lister over hvem som får og ikke får motta verdiene, sanksjonssjekk, beløpsgrenser og krav om at bare godkjente avsendere og mottakere kan flytte verdier mellom blokkjedene. Reglene settes opp én gang og gjelder deretter for hver overføring.
Som standard venter CCIP til en transaksjon er endelig på blokkjeden den sendes fra, altså til den ikke lenger kan reverseres. Hvor lang tid det tar, varierer fra blokkjede til blokkjede.
Nå kan utstederen velge å slippe gjennom mindre og hyppige overføringer før de er endelige, mens større oppgjør fortsatt venter. Utstederen bestemmer selv hvor mye verdi som kan gå den raske veien, og kan ta ekstra betalt for risikoen. Chainlink opplyser også at CCIP vil støtte en ny regel for raskere bekreftelser på Ethereum når den lanseres, som gir bekreftelse på sekunder. Utlånsplattformen Aave og kapitalforvalteren Maple er blant dem som har tatt i bruk den raske varianten.
Ifølge Chainlink sikrer CCIP i dag over 84 milliarder dollar i tokeniserte verdier som kan flyttes mellom blokkjeder. De siste fire månedene er over 15 milliarder dollar flyttet over til standarden, blant annet BitGos Wrapped Bitcoin på over 7,4 milliarder dollar og Coinbases cbBTC på over 6,1 milliarder dollar.
Blant partnerne ved lanseringen er ANZ Bank, Fidelity International, Deutsche Börse-eide Crypto Finance, Sygnum, Taurus, SBI Digital Markets, Amazon Web Services og Google Cloud.
Chainlinks hovedargument overfor bankene er kostnad og nøytralitet. Selskapet anslår at det tar over et halvt år og koster et sekssifret dollarbeløp per blokkjede å utvikle tilsvarende infrastruktur selv. I tillegg peker Chainlink på at banker nødig flytter verdier gjennom infrastruktur som eies av en konkurrent.
Med CCIP skal bankene i stedet sette opp sikkerhet, regeletterlevelse og drift én gang, og deretter bruke det samme oppsettet på alle blokkjedene de tar i bruk.
Du har lest det du kan lese gratis. Med en konto får du ubegrenset tilgang til alle nyheter og artikler på kaupr.io — og blir en del av nettverket av investorer, profesjonelle og builders som følger onchain finance.
