“Bankene kommer til å feile igjen”

Torbjørn Bull Jenssen, CEO i K33, har ikke stor tro på en Euro stablecoin, som ni europeiske banker lanserte torsdag. “Et euro-token bygget av en komité, begrenset av MiCA, vil slite med å få fotfeste mot allerede suksessrike løsninger med mer enn et tiår med erfaring og forankring”, skriver Bull Jenssen. “Bankene bør ikke prøve å lage sine egne penger. De bør i stedet integrere de stablecoins som allerede fungerer og tilby ekte Bitcoin- og kryptotjenester som oppbevaring, oppgjør og kreditt støttet av solid sikkerhet”, skriver han i denne bloggposten.

Torbjørn Bull Jenssen

Torbjørn is CEO of K33.com and K33 AB, listed on Nasdaq First North. Previously he worked in Menon Economics, consulting entities like the Norwegian Central Bank, the Ministry of Finance and the NFSA on digital assets and blockchain. Torbjørn has an MSc in Economics and Econometrics from the University of Oslo with a master's thesis on Bitcoin.

Disclaimer: Teksten er oversatt fra engelsk

Vi har sett denne filmen før

Ni europeiske banker går sammen for å lansere en euro-stablecoin. Dette er 2025-versjonen av «blockchain, ikke Bitcoin». Vi har sett denne filmen før. R3s store bankkonsortium forsvant. Facebooks Libra, som senere ble omdøpt til Diem, ble solgt og lagt ned. Gall’s lov gjelder fortsatt: komplekse systemer som fungerer, utvikler seg fra enkle systemer som fungerer. Komiteer skaper ikke tillit.

Stablecoins vil bli enorme. Men de vil ikke bygges av komiteer. Forbrukere vil ha pålitelighet og frihet, ikke et banklaget token designet av ni juridiske avdelinger. De stablecoins som dominerer i dag, denominert i dollar og markedsprøvd, har lyktes fordi de oppstod organisk og iterativt, ikke ved dekret.

Hvorfor bankene gjør dette

Motivasjonen er tydelig. Europeiske banker møter press fra to kanter. Den europeiske sentralbanken går videre med en digital euro. Samtidig er dollar-stablecoins ryggraden i global kryptolikviditet og handel på kjeden. Et konsortium som gir ut euro-stablecoin, er et forsøk på å motstå begge truslene og bremse utstrømningen av innskudd.

Innskudd er viktige fordi de gir billig finansiering. Hvis kundene flytter sparing til CBDC-euroer eller dollar-stablecoins, mister bankene en kjernefinansieringskilde. I stedet for å konkurrere om innskudd på pris og service, foretrekker bankene å forme det regulatoriske landskapet til sin fordel.

MiCAs feilaktige utforming

EUs MiCA-regelverk gir dem dette landskapet. MiCA krever at stablecoin-utstedere holder en stor andel av sine reserver som innskudd i forretningsbanker. For «betydelige» tokens er kvoten minst 60 prosent. For andre er den minst 30 prosent. Dette knytter en stablecoins soliditet til de samme institusjonene den burde diversifisere bort fra, og utsetter innehavere for de samme bank-kollapsdynamikkene kryptovaluta var ment å unngå.

Tether, den største globale utstederen, har allerede valgt å stå utenfor MiCA-rammeverket fordi den pålagte innskuddsstrukturen skaper uakseptabel motpartsrisiko. En token som må parkere de fleste reserver inne i europeiske banker, arver skjørheten til disse bankene. MiCA skulle muliggjøre stablecoins. I stedet fraråder det troverdige utstedere og etterlater Europa med et tynnere marked.

Dette utfallet var ikke en tilfeldighet. Europeiske banker lobbyet for disse bestemmelsene. De forsto at å tvinge utstedere til å beholde reserver hos dem ville låse inn innskudd og bevare finansieringsgrunnlaget deres. Det er bra for bankenes balanserekning, men dårlig for brukerne og for konkurransen.

Adam Smith fanget dette for flere århundrer siden: «Folk i samme bransje møtes sjelden uten at samtalen ender i en konspirasjon mot offentligheten, eller i noen ordning for å heve priser.» Et europeisk bankkonsortium-stablecoin er det sitatet i praksis.

Hva som heller burde skje

Bankene bør ikke prøve å lage sine egne penger. De bør integrere de stablecoins som allerede fungerer og tilby ekte Bitcoin- og kryptotjenester som oppbevaring, oppgjør og kreditt støttet av solid sikkerhet. Det er der etterspørselen er, og der varig verdi ligger. Kundene vil ha eiendeler med global likviditet og tillitsløs oppgjør, ikke en annen langsom, lukket bankklubb.

Som samfunn bør vi ønske konkurranse om innskudd velkommen. Hvis innskudd lett kan flyttes til bedre instrumenter, må bankene tilby bedre vilkår og service. Regulering bør ikke brukes til å fange midler inne i etablerte institusjoner.

Det sannsynlige utfallet

ECB sin digitale euro vil forbli et politisk prosjekt med smale brukstilfeller. Dollar-stablecoins vil fortsette å vokse som det foretrukne betalingsmiddelet på kjeden. Et euro-token bygget av en komité, begrenset av MiCA, vil slite med å få fotfeste mot allerede suksessrike løsninger med mer enn et tiår med erfaring og forankring.

Stablecoins vil virkelig endre global finans, men ikke gjennom en europeisk bankkartell. Den neste generasjonen penger vil vokse slik alle robuste systemer gjør: fra enkle og fungerende deler som brukerne fritt velger. Europa bør omfavne denne konkurransen, ikke prøve å lovfeste den bort. Bankene bør lytte til brukerne, tilpasse seg, og innse hvor lite de egentlig vet om det de tror de kan designe, som Friedrich Hayek rådet.

Alternativet er å oppdage at mot evolusjonens og innovasjonens krefter er ingen for stor til å feile.