Norsk justisminister og svenske tech-eksperter bekymret

Binance, verdens største kryptobørs, ble i går rammet av det som kan være den største tyveriet i kryptohistorien. Selskapet har selv bekreftet et finansielt tap på rundt 6,3 milliarder dollar, tilsvarende om lag 58 milliarder kroner. Hendelsen har utløst reaksjoner langt utenfor kryptomiljøet: norske myndigheter, svensk akademia og svensk riksdekkende TV har alle pekt på hva tyveriet kan bety for tilliten til bransjen og for personer som ikke selv handler med krypto.

Advarer om samfunnssikkerhet

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier tyveriet hos Binance er en påminnelse om at Norge må ta egen cybersikkerhet på alvor. – Det handler ikke bare om egen sikkerhet og å beskytte egen bunnlinje, men kan i de mest alvorlige tilfellene handle om samfunnssikkerhet, sier hun til Aftenposten.

Tidligere denne uken hevet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) cyberrisikonivået til det nest høyeste, en vurdering som ikke tidligere har vært delt offentlig. Aas-Hansen viser til at regjeringen har foreslått en betydelig styrking av NSM i statsbudsjettet, blant annet gjennom tjenesten «Cybersjekk», der norske virksomheter kan sjekke tilstanden på sin digitale sikkerhet.

Statsråden sier hun er bekymret for hva de stjålne verdiene – tilsvarende rundt 58 milliarder kroner i dagens kurs – kan finansiere. – Uten å spekulere i hvem som står bak, vet vi at slike penger kan gjøre stor skade i feil hender. Det kan finansiere ulovlige tjenester og varer, de kriminelle nettverkenes skadelige aktiviteter, og til og med autoritære regimer, sier hun til NTB.

– Kan være en av de største noensinne

Niklas Arvidsson, professor i industriell økonomi ved KTH, forsker på betalingssystemer og digitale penger, deriblant kryptovaluta. Han karakteriserer hacket som svært alvorlig. – Det kan være en av de største noensinne, sier han til SvD Näringsliv.

Arvidsson peker på at kryptobørser mangler de sikkerhetsmekanismene som finnes i det ordinære banksystemet, der innskudd omfattes av statlig bankgaranti og bankene står under tilsyn av finanstilsyn. – Nasjoner, sentralbanker og tilsvarende finanstilsyn mangler innsyn, og handelsplasser for krypto oppfyller ikke nødvendigvis de kravene vi vil at samfunnet skal stille til en finansiell aktør, sier han.

Han er usikker på om hendelsen faktisk vil endre synet på kryptovaluta, selv om han mener den bør det. Professoren er også skeptisk til om private sparere kan stole på Binances løfte om full tilbakebetaling: – Nei, i tidligere store kryptovalutaproblemer og skandaler har det ikke skjedd fullt ut, så jeg tror ikke man kan regne med det, sier han, og viser til at børsen Mt. Gox gikk overende for over ti år siden etter et lignende angrep. Arvidsson legger til at tyveriet presset bitcoinkursen ned 3,5 prosent.

Skader tilliten til systemet som helhet

Hackingen har også vekket reaksjoner i svensk TV. – Det skader jo tilliten til systemet som helhet. Det er jo den store risikoen, sier Emil Hellerud, techreporter i TV4, i Nyhetsmorgon.

Fordi Binance er verdens største handelsplattform for kryptovaluta, rammer hendelsen svært mange. – Det er gjetningsvis hundretusener, kanskje millioner av privatpersoner som har konto på denne kryptobørsen. Binance har selv lovet at alle skal få tilbake pengene sine. Hvordan det skal gå til, vet man ikke helt riktig, sier Gunnar Harrius, økonomijournalist i Dagens Industri.

Hellerud skiller mellom selve blokkjedeteknologien, som han omtaler som sikker fordi den ikke er sentralisert og dermed vurderes som umulig å hacke, og Binances egne systemer. Ifølge selskapets egne opplysninger skal det være en enkelt ansatts datamaskin som ble hacket. Han mener kryptobørsplattformer generelt er for sårbare: – Man ser jo nå at Binance faller på børsen, og at også enkelte kryptovalutaer faller i verdi, fordi det er en valuta som er svært følsom for hendelser, sier han.

Kilder: Aftenposten, NTB, SvD Näringsliv, TV4 Nyhetsmorgon

‍